Litteraturlaboratorium - en praksis for muntlighet og dybdelæring i norskfaget?

Abstract

Denne masteroppgaven undersøkte hvordan et praktisert undervisningsopplegg, bygd på Sheridan Blaus (2003) litterære praksis Litteraturlaboratorium, fortonte seg i en 10. klasses møte med sangteksten 170 av Kaizers Orchestra. Vårt fokus var spesielt knyttet til hvordan elevene utviklet forståelse gjennom lesing og samtale om skjønnlitterær tekst, samt hvordan de satte ord på egen læring. Overordnet ønsket vi å få innsyn i om praksisen kunne være en vei til muntlig utvikling og dybdelæring. Med utgangspunkt i et sosiokulturelt syn på læring og samtalen som dialogisk handling, lyder første forskningsspørsmål, “Hvordan kommer meningsskaping til uttrykk i elevenes samtale om tekst?” Det andre forskningsspørsmål dreier seg om metaperspektiv knyttet til læring, “Hvordan vurderer elevene egen forståelsesprosess?” Blaus (2003) Litteraturlaboratorium er delt inn i fem ulike steg, der en i fellesskap øver på litterære ferdigheter satt i dialogiske rammer. Blau (2003) mener litteraturundervisning bør skje i en klasseromskultur hvor tekstuell, intertekstuell og performativ literacy fremmes. Målet er å engasjere elevene som deltakere i egen læringsprosess, der den litterære teksten er utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. De ulike stegene i laboratoriet foregår vekselvis i helklasse og i grupper. Vi fulgte elevene på 10. trinn gjennom alle stegene i det praktiserte undervisningsopplegget, men valgte å ha hovedfokus på steg to hvor den litterære gruppesamtalen fant sted. Undersøkelsen har en kvalitativ tilnærming, og vi studerte primært én gruppesamtale med tre deltakere. Studien er triangulert og bygger på ulike data: film og lydopptak av litterære gruppesamtaler, observasjon og skriftlig elevarbeid. Transkripsjon av filmopptakene er hovedmaterialet, mens observasjon og skriftlig elevarbeid er utfyllende informasjon. Resultatene fra studien tyder på at elevene gjennom den prosessuelle undervisningsmetoden ble gjennom samtale gitt anledning til å fylle tomrom i teksten og slik utviklet forståelse. Praksisen så ut til å skape gode forutsetninger for læring, men var også forbundet med didaktiske implikasjoner. Likevel ble prinsipper som forståelse, tenkning og metakognisjon ivaretatt i utprøvingen. Vi mener Litteraturlaboratoriet kan ha overføringsverdi til andre arenaer, og studien kan forhåpentligvis være et bidrag i dybdelæringsdebatten.