Artikkelvariasjon i stedsnavn. En undersøkelse av artikkelløse stedsnavn i Rogaland.

Abstract

Norske stedsnavn blir i all hovedsak skrevet i bestemt form. Det finnes noen unntak, spesielt i gårdsnavn og administrative navn. Likevel finnes det også en andel terrengnavn som har ubestemt form. Denne oppgaven tar for seg artikkelvariasjon i stedsnavn i Rogaland. Når jeg i denne oppgaven snakker om «bestemt- og ubestemt form» i stedsnavn mener jeg utelukkende i den morfologiske overflateformen. Det er valgt to problemstillinger: «Hvilken bruk av artikkelløshet finner vi i sammensatte terrengnavn på Ombo sammenlignet med andre steder i Rogaland» og «Hvorfor finner vi artikkelløshet i disse navnene». Med disse problemstillingene som utgangspunkt for oppgaven ønsker jeg å se nærmere på et morfologisk trekk ved norske stedsnavn. For å svare på problemstillingene, danner teori om artikkelvariasjon i norske stedsnavn fra forskere som Vidar Haslum, Botolv Helleland og Inge Særheim et bakteppe for oppgaven. Disse har forsket på artikkelvariasjon i norske stedsnavn, og spesielt hvorfor noen navn får ubestemt form har vært viktig for dette forskningsprosjektet. Forskningsprosjektet baserer seg på både kvalitativ og kvantitativ forskning, og jeg har derfor brukt blandet metode. For å kunne utforske artikkelvariasjonen i stedsnavn fra Rogaland og hvorfor disse navnene får ubestemt form har det vært nødvendig å samle inn stedsnavn fra ulike inventar fra hele fylket. Fire stedsnavninventar fra Heskestad i sør, via Klepp og Ombo, til Midtre Suldal i nord er undersøkt. Selve materialet som er undersøkt er på rundt 7800 stedsnavn. Funnene tyder på at det er en del bruk av ubestemt form i stedsnavn i alle de fire inventarene fra Rogaland. De høyeste målingene finner vi i Midtre Suldal som ligger i grenseområdene til intensitetsområdet i Norge, Telemark. De laveste målingene finner vi på Ombo der andelen av artikkelløse stedsnavn er noe lavere enn normalen for området. I Klepp er det en noe høyere forekomst av ubestemt form i stedsnavn i forhold til på Ombo, mens andelen artikkelløse stedsnavn øker mot grensen til Vest-Agder i Heskestad. Videre viser resultatene at det er ulike grunner til at noen navn har ubestemt form, mens andre har bestemt form. Selv om reglene for hvilke navn som får ubestemt form ikke kan formuleres og skrives ned i en regelbok, finnes det klare mønster og tendenser til hvilke stedsnavn som har ubestemt form. Funnene gjort i forbindelse med dette forskningsprosjektet viser klare tendenser til at både utmerkingsleddet og hovedleddet er to viktige faktorer for om et navn har ubestemt form eller ikke.