Show simple item record

dc.contributor.advisorJørgensen, Finn Arne
dc.contributor.authorTorbjørnsen, Tonje
dc.date.accessioned2020-04-27T12:13:26Z
dc.date.available2020-04-27T12:13:26Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2652635
dc.descriptionMaster's thesis in History didacticsen_US
dc.description.abstractFormålet med denne oppgaven er å studere forholdet mellom husmødre og ny teknologi i etterkrigstiden, med et spesielt fokus rettet mot vaskemaskinen. Ved hjelp av tidsskrifter som Alle kvinners blad og Forbrukerrapporten blir det dannet et bilde av hvordan klesvasken ble utført i ettertidskrigen og av husmødrenes hverdag. Alle kvinners blad lå tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets lokaler i Oslo, mens Forbrukerrapporten lå på Nasjonalbibliotekets hjemmesider. Gjennom innholdsanalyse av reklamer og artikler har jeg dannet et bilde av klesvask og husmorrollen i etterkrigstiden. Jeg har også brukt Dagbladet som kilde for å få innsyn i debatten knyttet til innføringen av heimkunnskap i skolen på 1960-tallet. Resultatene av innholdsanalysen viser at klesvasken ble redusert fra å være flere dagers tungt arbeid i ensomhet til å bli et daglig gjøremål. Vaskemaskinene hadde forskjellig grad av automatikk, fra koplingsur til helautomatisk maskin med sentrifuge og skylling. I starten erstattet maskinene kun vaskingen, som tidligere gikk ut på koking og bløtlegging. De tyngste arbeidsoppgavene befant seg før og etter selve klesvasken. Etter hvert som maskiner tok over de tyngste arbeidsoppgavene fikk husmoren tid og krefter som ble brukt på andre aktiviteter. Med økt oppmerksomhet på barneoppdragelse i etterkrigstiden ble husmødrene oppfordret til å bruke tid på barna. Noen husmødre tok seg arbeid utenfor hjemmet. Ektemann, hushjelp og eldre barn tok i større grad del i husarbeidet, sli at det ble mulig å ha et annet yrke uten at det gikk ut over husarbeidet. Ektemennene skulle tjene penger som husmoren skulle forvalte. Noen ektemenn kunne strekke seg til å hjelpe med matlaging, oppvask eller gulvvask, men ytterst få sa seg villig til, eller fikk tillatelse til, å bidra i klesvasken. Det gjorde at husmoren måtte slite alene. Endret dette seg med innføringen av vaskemaskinen i de norske hjem?  en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HF-IKS/2019;
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectAlle kvinners bladen_US
dc.subjectForbrukerrapportenen_US
dc.subjecthusmoren_US
dc.subjecthusarbeiden_US
dc.subjectetterkrigstidenen_US
dc.subjectvaskemaskinen_US
dc.subjectkjønnsrolleren_US
dc.subjecthjemmeten_US
dc.subjecthistoriedidaktikken_US
dc.subjecthistorieen_US
dc.titleEn lettere hverdag for husmoren?en_US
dc.title.alternativeEn analyse av forholdet mellom norske husmødre og teknologi i etterkrigstiden, med spesiell oppmerksomhet på vaskemaskinenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Historie: 070en_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.source.pagenumber84/96en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Master's theses (HF-IKS) [289]
    Masteoppgaver i Lesevitenskap / Masteroppgaver i Literacy studies / Masteoppgaver i Historiedidaktikk

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal