En lettere hverdag for husmoren?

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å studere forholdet mellom husmødre og ny teknologi i etterkrigstiden, med et spesielt fokus rettet mot vaskemaskinen. Ved hjelp av tidsskrifter som Alle kvinners blad og Forbrukerrapporten blir det dannet et bilde av hvordan klesvasken ble utført i ettertidskrigen og av husmødrenes hverdag. Alle kvinners blad lå tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets lokaler i Oslo, mens Forbrukerrapporten lå på Nasjonalbibliotekets hjemmesider. Gjennom innholdsanalyse av reklamer og artikler har jeg dannet et bilde av klesvask og husmorrollen i etterkrigstiden. Jeg har også brukt Dagbladet som kilde for å få innsyn i debatten knyttet til innføringen av heimkunnskap i skolen på 1960-tallet.

Resultatene av innholdsanalysen viser at klesvasken ble redusert fra å være flere dagers tungt arbeid i ensomhet til å bli et daglig gjøremål. Vaskemaskinene hadde forskjellig grad av automatikk, fra koplingsur til helautomatisk maskin med sentrifuge og skylling. I starten erstattet maskinene kun vaskingen, som tidligere gikk ut på koking og bløtlegging. De tyngste arbeidsoppgavene befant seg før og etter selve klesvasken. Etter hvert som maskiner tok over de tyngste arbeidsoppgavene fikk husmoren tid og krefter som ble brukt på andre aktiviteter. Med økt oppmerksomhet på barneoppdragelse i etterkrigstiden ble husmødrene oppfordret til å bruke tid på barna. Noen husmødre tok seg arbeid utenfor hjemmet. Ektemann, hushjelp og eldre barn tok i større grad del i husarbeidet, sli at det ble mulig å ha et annet yrke uten at det gikk ut over husarbeidet. Ektemennene skulle tjene penger som husmoren skulle forvalte. Noen ektemenn kunne strekke seg til å hjelpe med matlaging, oppvask eller gulvvask, men ytterst få sa seg villig til, eller fikk tillatelse til, å bidra i klesvasken. Det gjorde at husmoren måtte slite alene. Endret dette seg med innføringen av vaskemaskinen i de norske hjem?