Å gripe – og begripe – det flyktige. En studie av den sosiale praksisen i Helsesistas Snapchat-kanal.

Abstract

Dette prosjektet retter oppmerksomheten mot et sosialt digitalt tekstlandskap. Tale Marie Krohn Engvik, bedre kjent som Helsesista, flytta i 2016 sitt helsesøsterkontor fra en videregående skole til Snapchat. Tre år senere oppgir hun at snappene hun deler, åpnes av rundt 200 000. Forskningsprosjektet er drevet av nysgjerrigheten på hva som skjer når en etablert helsesykepleierpraksis rekontekstualiseres i en ny multimodal og digital kontekst.

Analysen av transformasjonen av den sosiale praksisen viser at rekontekstualiseringa er sterkt prega av valget av Snapchat som ressurs og verktøy. Rekontekstualiseringa framstår som en hybrid mellom den etablerte praksisen og praksiser representert i det sosiale mediet, og den kan tolkes som ei endring av anatomien i den sosiale praksisen.

Gjennom valget av Snapchat har Engvik utelatt alle handlinger i praksisen som krever fysisk møte og utelukkende rekontekstualisert rådgivingsdelen; allmenn rådgiving om helserelaterte spørsmål til ungdom. Rådgivingshandlingene fra den etablerte praksisen er gjenkjennelige i Snapchat-kanalen, men Helsesistas handlemåte og presentasjonsstil er sterkt prega av den semiotiske teknologien og praksisene i det sosiale mediet. Med Snapchat-kanalen har hun oppheva reguleringa av ungdommers tilgang til rådgiving på et bestemt sted til en gitt tid, og transformasjonen har bidratt til å gjøre rådgivingspraksisen mer tilgjengelig og eksplisitt.

Det er snappene i den mobiltelefonmedierte diskursen som utgjør og konstituerer den sosiale praksisen. De institusjonelle strukturene som opprettholder den tradisjonelle praksisen er erstatta av et behov for å tiltrekke seg deltakere for å legitimere rådgivinga. Den åpne tilgangen i Snapchat-kanalen har perforert den definerte deltakergruppa en kjenner fra den opprinnelige praksisen. Transformasjonen har flytta rådgivinga som skjer i fortrolighet på et helsesykepleierkontor til en åpen digital scene, og deltakerne er gjort synlige gjennom Helsesistas deling av samtaletråder fra chat-funksjonen og snapper deltakerne har sendt som respons på Helsesistas initiativ. Rettigheten til å få rådgiving kan sies å være bytta ut med muligheten til å tilgang til rådgivinga av andre. Det ligger et paradoks i at rådgivinga i Snapchat-kanalen er tilgjengelig for alle som er interessert, og at det kun er Helsesista som er arkitekten og portvakten i det digitale rommet.