dc.contributor.advisor | Blikstad-Balas, Marte | |
dc.contributor.author | Hårr, Marit Stangeland | |
dc.date.accessioned | 2020-06-18T09:32:53Z | |
dc.date.available | 2020-06-18T09:32:53Z | |
dc.date.issued | 2020-05-11 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2658615 | |
dc.description | Master's thesis in Literacy studies | en_US |
dc.description.abstract | Å utvikle elevenes kreative ferdigheter er sentralt i fremtidens skole. Denne masteroppgaven retter fokus mot elevenes kreative skriving i norskfaget. Den overordnede problemstillingen er: Hvordan opplever elever i en klasse på Vg3 rammer for kreativ skriving? Jeg undersøker to ulike former for rammer: modelltekstarbeid som skriveforberedelse og samskriving av kreative tekster. Elevenes forståelse av begrepene «kreativitet» og «kreativ tekst» blir også undersøkt. Formålet med studien er å bidra med nye perspektiver på hvordan kreative skriveprosesser kan fremmes i norskfaget.
Forskning på skriveprosesser og kreativ skriving danner et viktig bakteppe for studien. Ulike teoretiske perspektiver på kreativitet er også sentrale for å forstå forskningsprosjektet. Det sosiokulturelle synet på læring og skriving ligger til grunn for oppgaven, sammen med teorier om stillasbygging, intertekstualitet og samskriving.
Prosjektet er designet som en kvalitativ singelcase-studie. For å ha relevante data som kunne belyse problemstillingen, gjennomførte jeg et undervisningsopplegg over fire uker der elevene i en Vg3-klasse ble gitt rammer før de skulle skrive kreativt. Ved slutten av opplegget intervjuet jeg 12 elever i par. Datamaterialet i denne studien består av svar på en kartleggingsundersøkelse, elevenes refleksjonslogger etter den ene undervisningsøkten og dybdeintervjuene.
Resultatene viser at elevene i denne studien vektlegger ulike aspekter ved kreativitet, men at flertallet forstår kreativitet som både en egenskap ved personer og noe det er mulig å lære. Elevene opplever den kreative teksten som ukjent og utfordrende, og ingen av dem ville med sikkerhet valgt teksttypen på eksamen. Når det gjelder arbeidet med modelltekstene, opplever elevene at disse bidro til å skape en bedre forståelse av hvordan kreative tekster kan se ut, og hvor ulike de kan være. Elevene benytter seg av modelltekstene på ulike måter. Mens noen forteller at modelltekstene ‘var i bakhodet’ i skriveprosessen, røper andre å ha søkt aktiv støtte i disse underveis i skriveprosessen. Muligheten for at teksten kunne blitt mer kreativ uten forarbeid med modelltekster, blir også trukket frem av noen av elevene. Når det gjelder samskriving som ramme for kreativ skriving, presiserer alle elevene som deltok i intervju at samskrivingen bidro som støtte i idéutviklingsfasen av skriveprosessen. Elevene opplever også muligheten for å få tilbakemeldinger av en medelev underveis som viktig for å få en bedre tekst. Flere av elevene påpeker at samskrivingen også var utfordrende, ettersom de var nødt til å planlegge nøye og samarbeide kontinuerlig underveis. To elever understrekte muligheten for at samarbeidet bidro til å gjøre teksten mer kreativ. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-UH-IKS/2020; | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | lesevitenskap | en_US |
dc.subject | kreativitet | en_US |
dc.subject | kreativ skriving | en_US |
dc.subject | kreativ tekst | en_US |
dc.subject | skrivedidaktikk | en_US |
dc.subject | Vygotsky | en_US |
dc.subject | Bakhtin | en_US |
dc.subject | den australske sjangerskolen | en_US |
dc.subject | stillasbygging | en_US |
dc.subject | scaffolding | en_US |
dc.subject | sjangerskolen | en_US |
dc.subject | norskdidaktikk | en_US |
dc.subject | literacy | en_US |
dc.title | Rammer for kreativitet: En studie av hvordan elever i en klasse på Vg3 opplever rammer for kreativ skriving | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Humaniora: 000::Litteraturvitenskapelige fag: 040 | en_US |
dc.source.pagenumber | 80 | en_US |