Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJakobsson, Eva
dc.contributor.authorFrette Johansen, Arve
dc.coverage.spatialRogalanden_US
dc.date.accessioned2020-08-05T11:28:02Z
dc.date.available2020-08-05T11:28:02Z
dc.date.issued2020-05-18
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2670946
dc.descriptionMaster's thesis in History didacticsen_US
dc.description.abstractJeg skal i denne masteroppgaven analysere historier med base i relasjonen mellom Håelva og menneskene utover 1900-tallets siste halvdel, nærmere bestemt fra 1960 til 2000. Et vassdrag som strømmer oppstrøms fra Storamos og ned til Obrestad, hvor ferskvannet treffer Nordsjøens salte vanndråper. Vi skal i denne masteroppgaven se at Håelva, til ulike tider forankret i ulike forståelser og interesser, har blitt tatt i bruk og omformet av mennesker, men vi skal også se hvordan vassdraget har hatt en formende effekt på menneskene langs dets bredder. I de følgende kapitlene vil jeg argumentere for at Håelva er et produkt, både av naturlige og sosiale komponenter. For å kunne gjøre dette, har et spesifikt teoretisk grunnlag blitt utvalgt. I det følgende delkapittelet redegjør jeg for min bruk av teoriene til den norske historikeren Terje Tvedt og den amerikanske historikeren Richard White, og hvordan deres teorier og begreper har muliggjort mitt analytiske grunnlag, som altså tar sikte på å fremme forståelsen av Håelva og menneskene som sammenkoblet. I det følgende vil fire, tematisk og kronologisk avgrensete «cases» analyseres gjennom disse teoriene. De følgende sakene omhandler ulike måter menneskene har benyttet Håelvas strømmende og fallende vann, samt hvordan vannet, på ulike måter, har lagt føringer for den menneskelige vannutnyttelsen. Altså hvordan menneskene og vassdraget, i løpet av analyseperioden, har omformet hverandre gjensidig. I siste kapittel presenterer og drøfter jeg mine påstander i lys av funnene som har blitt gjort. De fire ulike sakene kobles da sammen, og her kommer jeg frem til at relasjonen mellom vassdraget og menneskene, gjennom våre forståelser, interesser og vannbruk, med base i vassdragets fysiske begrensninger og muligheter, har dannet urokkelige og sammenvevde bånd. Til slutt argumenterer jeg at Håelva og dets omliggende samfunn, er to deler av samme relasjon, og at denne relasjonen er og forblir i kontinuerlig endring.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HF-IKS/2020;
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjecthistoriedidaktikken_US
dc.subjectvannhistorieen_US
dc.subjectmiljøhistorieen_US
dc.subjectHåelvaen_US
dc.subjectVigremyraen_US
dc.subjectDalabekkenen_US
dc.subjectTaksdalsvatneten_US
dc.subjectvassdragen_US
dc.subjectnaturvernen_US
dc.subjecturørt naturen_US
dc.subjectkonflikten_US
dc.subjectdrikkevannsforsyningen_US
dc.subjectforurensingen_US
dc.title«Mange bekker små, gjør en stor å». Håelva og samfunnet, 1960-2000.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Historie: 070en_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.source.pagenumber1-160en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal