Forfatteres blikk og valgs betydning i historieskriving eksemplifisert ved tre historiske fremstillinger om sovjetiske krigsfanger i Norge under andre verdenskrig

Abstract

I denne studien er det analysert tre historiske framstillinger om sovjetiske krigsfanger i Norge under andre verdenskrig. Bøkene som har vært objekt for studien er systematisk valgt ut ifra ulike kriterier, der det mest sentrale var at forfatterne hadde ulike blikk. Analysen av bøkene har som mål å svare på følgende problemstilling: Hvordan kan tre historiske framstillinger om sovjetiske krigsfanger belyse rollen av forfatterens blikk og valg i historisk skrivning? Dette blir undersøkt ved å gjøre en kvalitativ tekstanalyse av de tre bøkene Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945: Antall, organisering og repatriering av Marianne Neerland Soleim utgitt i 2009, Blod og tårer: historien om sovjetiske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere i Rogaland 1941-1945 av Atle Skarsten og Michael Stokke utgitt i 2010, Fangene som forsvant: NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen av Bjørn Westlie utgitt i 2015. Bøkene tar for seg ulike perspektiv på historien. I analysen blir begrepene blikk og valg brukt som verktøy. Blikk er i denne sammenheng definert som hvilken type historiebok forfatterne skriver; akademisk, populært og lokalhistorisk blikk, altså med hvilke øyne forfatteren har skrevet historien, og hvilken betydning dette har for valgene de gjør i prosessen.

Analysen fant ut at forfatternes blikk og valg både hver for seg, men også som to elementer som henger sammen, har betydning for hvordan en historisk tekst framstilles. Videre virker det til å være en sentral faktor hvem bokens publikum er tiltenkt. Til slutt er det også funnet ut at dette også kan ha betydning på forfatteres formidlingsmåte, språket de bruker, hvordan deres meninger eller tanker kommer fram, og i hvilken grad boken har fått oppmerksomhet i ettertid.