Korrelasjoner mellom livsstil og skoleprestasjoner for norske elever i ungdomsskolen og videregående trinn 1

Abstract

Hensikt/hypoteser: Formålet med denne masteroppgaven var å belyse om livsstil og skoleprestasjoner samvarierer for ungdommer mellom 8. trinn og videregående trinn 1. Dette for å skape et grunnlag for videre forskning som kan undersøke om det er en årsak-virkning sammenheng mellom livsstil og skoleprestasjoner.

Metode: Dette er en kvantitativ tversnittundersøkelse. Undersøkelsen baserer seg på data innsamlet fra Ungdata, et «…kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser» (Ungdata, 2016a). Variabler som omhandler fysisk aktivitet, kosthold, bruk av rusmidler, døgnrytme, sosial aktivitet og seksualliv samt selvrapporterte karakterer i engelsk, matematikk og norsk ble benyttet. Gjennomsnittskarakterer til de ulike verdiene i variablene og Spearman korrelasjonsanalyse mellom de avhengige variablene, karakterene i engelsk, matematikk og norsk, og de uavhengige variablene, livsstilsvariablene, ble presentert, og utvalget ble inndelt i grupper etter kjønn og skoletrinn. Total størrelse på utvalget i datasettet var 32.301, men i og med at spørreskjemaene for de ulike kommunene varierer er antall besvarelser for de ulike variablene ulik. Datainnsamlingen foregikk mellom 2010 og 2016.

Resultat/diskusjon: Samvariasjonen mellom livsstilsvariablene og skoleprestasjoner varierte fra gruppe til gruppe, og livstilsvariabel til livsstilsvariabel. Den klareste samvariasjonen ble funnet for variablene som omhandler frokostspising, fysisk aktivitet og røyking. For variablene som omhandler seksualliv, alkoholbruk og søvn var samvariasjonen varierende, da det for enkelte grupper var samvariasjon mellom livsstil og karakterer i kjernefagene, mens det for andre grupper ikke var samvariasjon å finne. Samvariasjonen mellom variablene som omhandler hasjbruk og sosial aktivitet var svært svak/ikke-eksisterende. Matematikk skilte seg ut som faget hvor samvariasjonen er tydeligst, og samvariasjonen så ut til å være tydeligere for jenter enn for gutter. Mange av de uavhengige variablene samvarierte, noe som kan være et tegn på at variablene i realiteten står for en lavere andel av variansen enn hva korrelasjonsanalysene viste. Dette er spesielt gjeldende for variablene relatert til rus og seksualitet, da disse variablene samvarierte i moderat til høy grad.

Oppsummerende konklusjon: Funnene fra korrelasjonsanalysene i denne studien er i stor grad generaliserbare på grunn av det høye antallet respondenter, men ikke nødvendigvis valide, da variablene ikke dekker bredden av livsstilsfaktorene på en optimal måte og har ingen form for validering. Funnene kan likevel gi informasjon om deler av de ulike livsstilsfaktorene for norsk ungdom, men validerte metoder bør benyttes i fremtiden. Funnene fra denne studien åpner dermed opp for videre forskning for å undersøke om samvariasjonen er reell, og om det er kausalitet mellom livsstilsvalg og skoleprestasjoner.