Effekten av fire og en halv uke med hurtighetstrening på juniorfotballspillere, samt effekten av fokus på løpsteknikk.

Abstract

Hensikten med studien var å undersøke om et juniorlag i fotball kunne få fremgang på repeterende sprint, akselerasjonshurtighet, maksimalhurtighet og vertikalspenst etter få uker med sprinttrening. Studien tok også for seg hvilken effekt det ville ha å få teknisk veiledning under øktene. I studien deltok et av de beste juniorherrelagene (N=15) i regionen. Spillerne var i alderen 17 ± 1 år. Laget ble delt i to grupper hvor begge gruppene utførte den samme treningen. Det ble trent fem økter med repeterende sprint og fire med akselerasjons- og maksimalhurtighet fordelt på fem uker. Totalt gjennomførte spillerne ni økter på fem uker. Den ene gruppen ble veiledet av en sprintekspert som ga utøverne tekniske tilbakemeldinger mens den andre gruppen ble veiledet av fotballtreneren uten teknisk veiledning. Før og etter intervensjonen gjennomførte spillerne en repeterende sprinttest, vertikal hopptest og 30 m test hvor tiden også ble tatt etter 20 m. For å undersøke resultatene ble det gjennomført en Wilcoxon Sign Rank test. Resultatene viste signifikant fremgang på repeterende sprint og 20–30 m for laget som helhet og signifikant tilbakegang på 20 m. Det ble funnet signifikant fremgang på repeterende sprint og 20–30 m for gruppen som fikk treningen sin ledet av en sprintekspert mens det ble funnet signifikant tilbakegang på 20 m for gruppen som fikk treningen sin ledet av fotballtreneren. Resultatene tyder på at det er effektivt å få sprinttrening ledet av en sprintekspert om man ønsker å utvikle hurtigheten. Det er likevel anbefalt at studien gjennomføres på nytt i større skala fordi det var få deltakere i studien og resultatene derfor er usikre.