Innsats som en del av grunnlaget for vurdering i kroppsøving

Abstract

Sammendrag

Denne oppgaven er skrevet innenfor seksjonen utdanningsvitenskap, profil idrett og kroppsøving, ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Bakgrunn: Kroppsøvingsfaglig forskningslitteratur om innsatsbegrepet i kroppsøving omhandler i hovedsak innsatsbegrepet sett fra lærerperspektivet. Det er mangelfull litteratur rundt innsatsbegrepet sett fra elevperspektivet, og fra sammenligning av lærer- og elevperspektivet. Resultater fra tidligere forskning viser at kroppsøvingslærerne mener innsatsbegrepet er vanskelig å konkretisere, og at de savner konkrete retningslinjer for hvordan innsats skal vektlegges.

Hensikten med studien er å belyse innsatsbegrepet fra både lærer- og elevperspektivet. Problemstillingen er: Hvordan oppleves innsats som en del av grunnlaget for vurdering i kroppsøving, fra et lærer- og elevperspektiv? Problemstillingen blir belyst gjennom fem forskningsspørsmål, som har som formål å belyse innsatsbegrepet fra ulike vinklinger.

Metode: Studiens data er innhentet gjennom metodetriangulering. De kvantitative dataene ble innhentet gjennom spørreundersøkelse. Utvalget i den kvantitative delen bestod av 9 kroppsøvingslærere fra tre ungdomsskoler i Rogaland og 119 elever fra tiende trinn ved tre ungdomsskoler i Rogaland. De kvalitative dataene ble innhentet gjennom kvalitative forskningsintervju, der tilnærmingen dybdeintervju ble benyttet. Utvalget i den kvalitative delen bestod av 3 kroppsøvingslærere fra to ungdomsskoler i Rogaland.

Resultat: Resultatene viser at kroppsøvingslærerne til en viss grad har konkretisert innsatsbegrepet for elevene, men at det fortsatt er elever som ikke har ”forstått” dette med innsats som en del av grunnlaget for vurdering i kroppsøving. Kroppsøvingslærerne legger mest vekt på følgende fem dimensjoner når innsats skal vurderes: At eleven ”har gode holdninger og viser positivt engasjement”, ”prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne”, ”utfordrer egen fysiske kapasitet”, ”ikke gir opp” og ”viser motivasjon for å lære nye ting”. Fra et elevperspektiv oppleves det at det legges mest vekt på følgende fem dimensjoner når innsats skal vurderes: At eleven ”har god oppførsel / god atferd”, ”samarbeider med andre”, ”har gode holdninger og viser positivt engasjement”, ”ikke gir opp” og ”gjør så godt jeg kan”. Resultatene viser at det er en viss overenstemmelse mellom lærer- og elevperspektivet, men at noen dimensjoner skiller seg ut. Resultatene fra studien viser også at de fleste kroppsøvingslærerne og de fleste elevene er enige om at innsats bør være en del av grunnlaget for vurdering i kroppsøving, men at det bør komme tydeligere retningslinjer for i hvor stor grad innsats skal vektlegges i vurderingen.

Abstract

This thesis is written in the section education science, profile Sports and Physical Education at the University of Stavanger (UiS).

Background: Physical education research literature on the concept of effort in physical education mainly deals with the concept of effort seen from the teacher’s perspective. There is insufficient literature on the concept of effort seen from the student perspective, and on the comparison of the teacher and student perspective. Results from previous research shows that physical education teachers believe the concept of effort is difficult to specify, and that they lack specific guidelines for how effort should be emphasized.

The purpose of this study is to elucidate the concept of effort from both the teacher and the student perspective. The main research question is: How is effort experienced as a part of the basis for assessment in physical education, from a teacher and student perspective? The main research question is elucidated through five research questions, which aim to shed light on the concept of effort from different perspectives.

Method: The study data is obtained through method triangulation. The quantitative data was obtained through a survey. The selection in the quantitative section consisted of 9 physical education teachers from three secondary schools in Rogaland and 119 pupils from 10th grade at three secondary schools in Rogaland. The qualitative data was obtained through a qualitative research interview, where the in-depth interview approach was used. The selection in the qualitative section consisted of 3 physical education teachers from two secondary schools in Rogaland.

Results: The results show that the physical education teachers have to some extent concretized the concept of effort for the pupils, but that there are still students who don’t understand effort as a part of the basis for assessment in physical education. Physical education teachers attach the most importance to the following five dimensions when assessing effort: That the student “has good attitudes and shows positive commitment”, “tries to solve academic challenges to the best of his ability”, “challenges his own physical capacity”, “does not give up” and “shows motivation to learn new things”. From a student perspective, it is perceived that most emphasis is placed on the following five dimensions when assessing effort: That the student “has good behavior”, “cooperates with others”, “has good attitudes and shows positive commitment”, “does not give up” and “do as best as I can”. The results show that there is some agreement between the teacher and student perspectives, but some dimensions stand out. The results of this study also shows that most physical education teachers and students agree that effort should be a part of the basis for assessment in physical education, but that clearer guidelines should be set for the extent to which effort should be emphasized in the assessment.