Engasjement i matematikk hos sjetteklassinger i undervisningen: En analyse av lærerens tilretteleggelse for engasjement i matematiske samtaler.

Abstract

I denne kvalitative case-studien var formålet å se på hva en matematikklærer kan gjøre for å engasjere elever i matematiske samtaler i matematikkundervisningen. Problemstillingen oppgaven har forsøkt å besvare lyder som følger; Hva kan en matematikklærer gjøre for å engasjere elever i matematiske samtaler i undervisningen? Gjennom oppgaven ble to undervisningstimer av samme lærer i to ulike klasser på 6. trinn undersøkt for å finne svaret på dette. Med teoretisk forankring i samtaletrekk, kommunikasjonshandlinger fra IC-modellen og fem prinsipper for dialogisk undervisning ble det laget et analyseverktøy som ble benytter på utdrag fra de to undervisningstimene. Dataen fra disse to undervisningstimene ble hentet gjennom videoobservasjon som videre ble transkribert.

Ved hjelp av oppgavens analyseverktøy ble det indentifisert at læreren handlet i tråd med elementer fra samtaletrekk og kommunikasjonshandlinger fra IC-modellen. Studiens funn belyste at samtaletrekk og kommunikasjonshandlinger fra IC-modellen var med på å engasjere elever i matematiske samtaler i undervisningen. Oppgavens data viste to klasser med elever som var engasjert i matematiske samtaler, og at det kunne knyttes link mellom lærerens bruk av elementer fra samtaletrekk og kommunikasjonshandlinger fra IC-modellen til elevenes engasjement. Men det viste seg at ikke alle samtaletrekkene og kommunikasjonshandlingene alltid ga like store bidrag til elevenes engasjement i matematiske samtaler, og at samtaletrekkene og kommunikasjonshandlingene må brukes kritisk og til rett tid. Resultatene fra denne oppgaven kan bidra til å sette ytterligere søkelys på hva læreren kan gjøre for å engasjere elevene i matematiske samtaler i undervisningen, da spesielt med tanke på bruk av samtaletrekk og kommunikasjonshandlinger fra IC-modellen.