Læreren som profesjonell yrkesutøver i møte med elever i krise

Abstract

Studien har forsøkt å undersøke erfaringer lærere sitter igjen med etter møte med kriserammede elever. Hver eneste dag sitter det elever på skolebenken som går gjennom krisesituasjoner. Forskning viser at disse situasjonene har innvirkning på læreevnen og skolesituasjonen til elevene. Dette var bakgrunnen for valg av tema, og dermed har problemstillingen vært: «Hva er læreres erfaringer i møte med elever i krisesituasjoner, og hva fremhever de som viktig kunnskap for å være en profesjonell yrkesutøver i disse møtene?». Teorikapittelet ble bygget på relevant teori, knyttet opp mot profesjonell yrkesutøvelse i møte med kriserammede elever. For å kunne undersøke erfaringene til lærerne har det kvalitative forskningsintervjuet blitt valgt som metode, samt en fenomenologisk, hermeneutisk tilnærming. Det var fem informanter som stilte opp til videointervju.

Resultatene viser at den profesjonelle yrkesutøvelsen preges av den profesjonelle (u)sikkerheten. Det er i denne usikkerheten de uforutsette situasjonene at lærerne tar i bruk det profesjonelle skjønnet, som er basert på ulike kunnskaper. I dette rommet skal en stadig arbeide for å utvikle seg, og dialogen er sentralt for denne utviklingen. Dermed er gapet mellom teori og praksis et rom som gir refleksjon, og som er med på påvirke den profesjonelle identiteten. Essensen i den profesjonelle yrkesutøvelsen er dermed å stå i usikkerheten, dilemmaene og de forskjellige rollene som preger yrkesutøvelsen. Likevel viser studien at medmenneskeligheten muligens var det viktigste disse lærerne tok i bruk da de skulle møte de kriserammede elevene. Dermed kan det at lærerne tør å stå i usikkerheten gi dem mot til å møte krisesituasjonene.