Anerkjennelsens betydning i utvikling av inkluderende læringsmiljø

Abstract

Denne litteraturstudien har hatt som formål å frambringe kunnskap som kan bidra til å gi retning til utvikling av inkluderende praksis og læringsmiljø. Forskningsspørsmålet har vært hvordan tematikken anerkjennelse framtrer i klasseromsforskning, og hvordan kunnskap om anerkjennelsens framtreden i klasseromsforskning vil kunne bidra til å gi retning til utvikling av inkluderende praksis og læringsmiljø. En teori om anerkjennelse er brukt som analytisk verktøy for å undersøke hvordan anerkjennelse framtrer i klasseromsforskning innenfor de tre sfærene kjærlighet, rettighet og solidaritet. Metodisk har dette vært en konseptuell review som har undersøkt hvordan anerkjennelse framtrer i utvalgte forskningsartikler innenfor klasseromsforskning i en internasjonal kontekst. Studien har frembrakt kunnskap som viser hvordan anerkjennelse kan sees på som kvaliteter ved samhandling i klasserommet. Studien har videre vist at kvaliteter ved samhandling kan lede til elevens opplevelse av å være ubetinget akseptert som han er, likeverdige deltaker, å høre til og å realisere sitt potensiale. Konklusjonen peker på at perspektiver på anerkjennelse, uttrykt som kvaliteter ved samhandling, kan være med på å lede vei mot å gi innhold til et utfordrende begrep, for på den måten å bidra til kunnskap som kan gi retning til hvordan inkluderende praksis og læringsmiljø videre kan utvikles.