Læreres profesjonskunnskap i spesialavdeling med autister – en studie av hvordan profesjonskunnskap kan forstås og videreutvikles.

Abstract

Elever med autisme er i dag representert som én prosent av alle elever i norsk skole. Likevel tyder forskning på at mange lærere ikke kjenner seg forberedt til å undervise elever med autisme, og at mange elever får spesialundervisning av assistenter og lærere uten tilstrekkelig kunnskap. Fagfornyelsen har profesjonsfellesskap og skoleutvikling som en del av overordnede prinsipper for elevens læring. Denne masteravhandlingen har undersøkt læreres uttrykte kunnskap om autisme i skolen, i en spesialavdeling. Studien har belyst hvordan denne kunnskapen kan deles og videreutvikles med et videre perspektiv utover spesialavdelingen. Studien ble gjennomført med tre semistrukturerte intervju av lærere i en spesialavdeling med analyseredskaper som koding, meningsfortetting og meningstolkning. Studiens funn belyste den komplekse kunnskapen om ulike tradisjoner i møte med elever med autisme, hvordan møte den enkelte eleven og tilrettelegging i skolen. Kompleksiteten i læreres kunnskapsbase ble sett på i lys av ulike typer teoretisk og praktisk kunnskap. Dette gir videre noen konsekvenser for hvordan læreres kunnskap kan deles og videreutvikles i profesjonsfellesskapet, både ved valg av type kunnskap og kunnskapskilder. Resultatet i studien kan ses på som et bidrag til lærere for mer kunnskap om elever med autisme, bevisstgjørelse på profesjonskunnskapens kompleksitet, og forståelse av profesjonsfellesskap og kunnskapsutvikling som en del av lærerarbeidet.