Hvordan kan lærere bruke positiv sosial forsterkning i inkluderingsprosessen av elever som viser aggressiv atferd i skolen?

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er sosial inkludering av elever som viser aggresjon. Hensikten med studien var å få en bedre forståelse av temaet, og finne indikasjoner på hvordan lærere kan bruke positiv sosial forsterkning i inkluderingsprosessen. Dette ble gjort for å oppdage ny kunnskap, som andre pedagoger i skolen kan dra nytte av. Det teoretiske rammeverket for studien består av hovedkategoriene aggresjon, vennskap og relasjoner i skolen, og sosial inkludering. Oppgavens forskningsspørsmål lyder:

Hvordan kan lærere bruke positiv sosial forsterkning i inkluderingsprosessen av elever som viser aggressiv atferd i skolen?

For å besvare forskningsspørsmålet ble det brukt en kvalitativ forskningsmetode, med en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. Empirien ble samlet inn gjennom semistrukturerte forskningsintervju av fire lærere. Her ble det brukt et strategisk tilgjengelighetsutvalg. Informantene har lang erfaring i skolen, arbeider med barn som viser aggresjon, og er opptatt av positiv sosial forsterkning.

Sentrale funn tyder på at elever som viser reaktiv aggresjon har en påvirkning på læringsmiljøet, og det blir beskrevet utfordringer knyttet til relasjonsbygging, tidsbruk, ressurser og manglende felles forståelse. Funn viser at informantene i studien er bevisst på betydningen av den autoritative lærerstilen i inkluderingsprosessen, og viser til positive, trygge voksne som klarer å balansere varme og kontroll. Studiens funn tydeliggjør hvor vesentlig det er at læreren støtter eleven sitt tolkningsmønster i samhandling med andre, og fokuserer på det positive, for å fremme en praksis som bygger på sterke relasjoner. For å fremme inkludering i klasserommet viser funn at god praksis med positiv sosial forsterkning, i form av ros, gode samtaler, mestringsopplevelser, friminuttvenner og «catch them beeing good» er gode metoder å bruke for å motvirke jevnaldreavvisning.