Under radaren. En kvantitativ studie av elever som skårer over bekymringsgrensen på de obligatoriske kartleggingsprøvene på 1. trinn, men siden faller under på 3. trinn.

Abstract

Det foreligger i dag en rekke studier som viser at tidlig identifisering og systematisk hjelp er avgjørende for hvor effektiv den positive effekten av tiltak mot lese- og skrivevansker vil være hos barn, spesielt mellom 1.-3. trinn. De obligatoriske kartleggingsprøvene i lesing for 1., 2. og 3.trinn er i dag en del av kvalitetsvurderingssystemet i den norske grunnskolen, og utviklet nettopp for å fange opp elever som strever med den grunnleggende lese- og skriveopplæringen. Kartleggingsprøvene på 1. trinn er i hovedsak rettet mot fonologiske delferdigheter knyttet til den grunnleggende avkodingen, mens kartleggingsprøvene på 3. trinn derimot stiller større krav til elevenes evne til å bearbeide meningsbærende informasjon og at avkodingen i større grad er automatisert.

Ettersom kartleggingsprøvene på 1. og 3. trinn angivelig måler forskjellige aspekt ved lesing, retter denne masteravhandlingen søkelyset mot de elevene som skårer over bekymringsgrensen på kartleggingsprøvene på 1. trinn, men siden faller under på 3. trinn. Disse elevene kan stå i fare for å få mindre utbytte av tiltakene mot lesevanskene, enn hvis de hadde blitt fanget opp på et tidligere tidspunkt. Avhandlingen har som mål å innhente kunnskap om hvilke vansker knyttet til lesing som kjennetegner denne elevgruppen, og undersøke faktorer knyttet til barnas språkutvikling og ordforråd i første klasse som mulige prediktorer på hvorvidt denne elevgruppen siden vil skåre over eller under bekymringsgrensen på kartleggingsprøvene på 3. trinn. Slik kunnskap kan forhåpentligvis bidra med å fange opp denne elevgruppen på et tidligere tidspunkt.

Avhandlingen er basert på kvantitativ forskningsmetode med et utvalg på 255 elever som alle skåret over bekymringsgrense på kartleggingsprøvene på 1. trinn. Datamaterialet er hentet fra «På sporet»- prosjektet som Lesesenteret i Stavanger står bak. For å besvare forskningsspørsmålene i denne avhandlingen, er data hentet fra kartleggingsprøvene på 1. og 3. trinn, sum på Norsk vokabulartest tatt ved skolestart og data fra foreldreundersøkelsene som ble gjort i forbindelse med «På sporet»-prosjektet.

Avhandlingen tar for seg to problemstillinger. Den første problemstillingen undersøkte mulige prediktive faktorer til at noen elever skårer under bekymringsgrensen på kartleggingsprøvene på 3. trinn, til tross for at de kom over på 1. trinnet. Mulige prediktive variabler som blir løftet frem i denne studien er barnas ekspressive ordforråd ved skolestart, foreldrenes utdanningsnivå, barnas språkbakgrunn og en delprøve i kartleggingsmaterialet på 1. trinn som måler leseforståelse. I lys av teori og tidligere forskning på feltet blir de prediktive faktorene presentert i form av hypoteser. Avhandlingens andre problemstilling undersøker om det er noen delprøver i kartleggingsmaterialet på 3. trinn der mange skårer under bekymringsgrensen blant de elevene som faller under bekymringsgrensen på 3.

Resultatene som kommer frem i denne studien viser at elvenes ekspressive ordforråd ved skolestart ser ut til å predikere på hvorvidt elevene skårer over eller under bekymringsgrensen på 3. trinn. Videre ser det ut som om barnas språkbakgrunn og mors utdanningsbakgrunn ikke har noe å si for om elevene i utvalget skåret over eller under bekymringsgrensen på 3. trinn. Fars utdanningsnivå ser derimot til å være av større betydning. Delprøven fra kartleggingsprøvene på 1. trinn som måler leseforståelse viser seg også å predikere om elevene ville skåre over eller under bekymringsgrensen på 3. trinn.

I studien kommer det også frem at en delprøve som måler om elevenes ortografiske avkodingsferdigheter ser ut til å være den delprøven på 3. trinn hvor flest elever skårer under bekymringsgrensen blant elevene i utvalget som falt under bekymringsgrensen på kartleggingsprøvene på 3. trinn. Dette indikerer at mange i denne elevgruppen har vansker med ordgjenkjenningen og ortografisk avkoding. Funnene som kommer frem i denne studien, drøftet i lys av teori og tidligere forskning på feltet i avhandlingens diskusjonsdel.