Å skrive for en mottaker. En studie av hvordan mottakerbevissthet kommer til uttrykk i tekster skrevet av elever på 4.trinn.

Abstract

Sammendrag Som lærer på 1.-4. er jeg opptatt av lese- og skriveopplæring. Jeg har et ønske om å forstå hva som kan påvirke skriveutviklingen deres i positiv retning og jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot elevene, deres tekster og refleksjoner. Denne oppgaven er en undersøkelse av hvordan det å skrive for en mottaker kommer til uttrykk i tekster skrevet av elever på 4.trinn. Jeg har lest forskning som sier mye om hvorvidt 5-6 åringer evner å skrive for en mottaker og hva det å skrive for en mottaker har å si for skriveutvikling hos 1.klassinger. Jeg også lest teori og forskning som sier at skolen ofte gir elevene for få muligheter til å nettopp skrive for en mottaker. Jeg regnet med de fleste elevene på 4.trinn kan ha mottakerbevissthet, men ønsket å finne ut hvordan en kan se det i en elevtekst. Problemstillingen ble da: Hvordan kommer mottakerbevissthet til uttrykk i tekster skrevet av elever på 4. trinn i norskfaget? Jeg har også vært interessert i å få tak i elevenes tanker og refleksjoner rundt det å skrive for en mottaker. Derfor har jeg hatt disse to forskningsspørsmålene i denne undersøkelsen: Hvilke tegn på mottakerbevissthet ser vi i tekstene? Hvordan reflekterer elevene over å skrive for en mottaker? Datamaterialet er elevtekster og elevintervjuer. Jeg har designet et undervisningsopplegg der elevene skal skrive en tekst som skal publiseres for de andre elevene på skolen. De skal skrive en tekst om et dataspill de liker, og de skal skrive slik at andre får lyst til å prøve spillet. Utvalget mitt består av tre elever som jeg er kontaktlærer for, og alle tre blir vurdert som middels til over middels både skriftlig og muntlig. I etterkant av skriveoppgaven blir elevene intervjuet. Her er hovedhensikten å få høre deres tanker og refleksjoner over å skrive for en mottaker, da jeg antar det vil gi meg en større forståelse enn kun å studere elevenes tekster. Resultatene viser at alle tre elevene har mottakerbevissthet og at det kommer frem på flere måter. Intervjuene viser stor evne til refleksjon rundt å tilpasse tekst til mottaker. Resultatene tyder på at elevene har bedre utviklet mottakerbevissthet enn jeg tidligere har trodd, og at det å gi tid og rom for refleksjon rundt arbeidet med å skrive for en mottaker har positiv virkning på elevenes skriveutvikling.