Skolens arbeid med kompetanseheving av lærere i forbindelse med Fagfornyelsen.

Abstract

De nye læreplanene som blir gjeldende høsten 2020 utgjør den nasjonale styringen av skolen. Til tross for at føringene fastsettes nasjonalt, har sentrale myndigheter lagt føringer som fokuserer på regionalt og lokalt arbeid med kompetanseutvikling. Formålet med denne masteroppgaven var å få kunnskap om hvordan skolen arbeidet med implementering av de nye læreplanene. Oppgaven ble avgrenset til organisatorisk kompetanseutvikling av lærere, det vil si at læring på individnivå ikke ble belyst. I denne oppgaven ble sentral teori fra det sosiokulturelle perspektivet på læring og lærende organisasjoner belyst.

For å svare på oppgavens problemstilling Hvordan arbeider skolen med kompetanseheving av lærere i forbindelse med fagfornyelsen? Ble det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse (survey), for å kartlegge lærerens opplevelse og erfaringer rundt arbeidet med Fagfornyelsen. Undersøkelsen var i hovedsak kvantitativ, men omhandlet også noen kvalitative elementer. Totalt deltok 129 lærere, både fra barnetrinnet, ungdomstrinnet, videregående, yrkesfag og voksenopplæring. Begreper som deltagelse, involvering, samarbeid, implementering og læreplanarbeider var sentralt både i datamaterialet og drøftingen.

Hovedfunnene fra undersøkelsen viste at nesten alle (99%) deltok på kompetansehevende tiltak og aktiviteter på egen arbeidsplass, sett i forhold til deltagelse på tilbud utenfor egen arbeidsplass (31%). Nesten alle opplevde at ledelsen involverte de ansatte i planlegging og utforming (93%), samt i vurdering og evaluering (92%) av kompetansehevende tiltak og aktiviteter på egen arbeidsplass. Hovedfunnene viste også at de fleste (89%) opplevde at deres skole samarbeidet internt for å finne nye løsninger og fremgangsmetoder, samt at ledelsen hadde satt av tid til læreplanarbeid (95%). De fleste opplevde tiltak og aktiviteter som kjennetegnet muligheten for samarbeidslæring med kollegaer, som mest positiv for egen kompetanseheving, tilknyttet de nye læreplanene. Nesten alle (80%) opplevde at ledelsen brukte ulike nettverk, imidlertid opplevde bare litt over halvparten at relevante aktører, utenfor egen arbeidsplass, ble involvert i arbeidet.

Avslutningsvis ble hovedfunnene sett opp mot implementering og skolen som en lærende organisasjon, samt refleksjoner for videre utviklingsarbeid i skolen, og det videre arbeidet med de nye læreplanene.