Lærerens arbeid med å legge til rette for matematiske diskusjoner i klasserommet

Abstract

Forskning på matematiske diskusjoner har blitt mer og mer fremtredende innen området matematikkdidaktikk de senere årene. Der hvor et flertall av studiene fokuserer på hvordan læreren kan styre diskursen og orkestrere samtalene, vil denne masteravhandlingen kunne bidra med et større fokus på hva som skal til for å kunne få til gode matematiske samtaler i et klasserom. Dette innebærer de ulike aspektene i selve undervisningsarbeidet, og også hva som må være på plass før de matematiske diskusjonene starter. I tillegg til å fokusere mer på en kultur der klassen i fellesskap utforsker og argumenterer, har også forskningen fokusert mer på hva læreren gjør i undervisningen og mindre på hvilken kunnskap matematikerne skal besitte. Jeg har med dette som utgangspunkt forsøkt å utvikle praksisbasert teori om lærerens arbeid med det miljøet som trengs for at deltakerne i matematiske diskusjoner vil komme med bidrag, og for at dette fellesskapet skal kunne arbeide sammen mot en bedre forståelse av matematiske ideer og problemstillinger. Ved å analysere funn fra video-observasjoner og ved å trekke inn relevante studier innen feltet, var hensikten å undersøke hva som kan være involvert i dette arbeidet med å legge til rette for en kultur i klasserommet som støtter opp om matematiske diskusjoner. Denne studien hadde en kvalitativ tilnærming i form av en casestudie. Datamaterialet består av videoobservasjoner fra 18 skoletimer der læreren drev med kontekstbasert matematikkundervisning på sjette trinn i en norsk barneskole. Studien har konkludert med at etablering av normer står sentralt i arbeidet med å oppnå et klima som de matematiske diskusjonene kan foregå i. Dette er også et pågående arbeid, da normene stadig må forhandles om med elevene. For å skape en trygghet for deltakerne til å ville komme med innspill under diskusjonene, er arbeidet med å bygge relasjoner med elevene, og mellom elevene, avgjørende. Andre funn fra studien viser at prioriteringer i forhold til tidsbruk er utfordringer som læreren må kunne gjøre underveis i diskusjonene, da med tanke på å enten holde prosessen med klassens utforsking i fellesskap gående, eller ved gripe inn for å bidra med hjelp og konklusjoner selv.