Hvordan har de kognitive kravene i geometri utviklet seg i norske lærebøker?

Abstract

Dette er en masteroppgave i matematikkdidaktikk som sammenligner åtte lærebøker fra M74 til LK06. Målet mitt med denne oppgaven er å undersøke:

- Hvilke kognitive krav kreves for å løse geometrioppgavene i lærebøker fra M74 til LK06? - Hvilke læringsmuligheter gir lærebøkene elevene?

For å svare på det første spørsmålet har jeg tatt i bruk de fire kognitive nivåene utviklet av Stein, Smith, Henningsen og Silver (2009). De kognitive nivåene kan en dele inn i lave kognitive krav, memorering og prosedyrer uten sammenheng, og høye kognitive krav, prosedyrer med sammenheng og å gjøre matematikk. For å svare på det andre spørsmålet har jeg koblet de kognitive nivåene til Skemp (1987) sin instrumentelle og relasjonelle forståelse og Kilpatrick, Swafford og Findell (2001) sine fem tråder for matematisk kompetanse. Denne oppgaven er en komparativ dokumentanalyse. Hvert item er blitt kodet som ett av de fire kognitive nivåene og på bakgrunn av dette kan jeg da også få en formening om hva slags læringsmuligheter lærebøkene vil kunne gi.

Over 95% av itemene i alle lærebøkene stilte lave kognitive krav. Det som varierte mest var andelen memorering og prosedyrer uten sammenheng. Denne variasjonen ser ikke ut til å ha hatt sammenheng med læreplanene de ble laget for. Å gjøre matematikk var nesten fraværende. På bakgrunn av dette vil jeg påstå at læringsmulighetene lærebøkene legger opp til er snevre. Det er få muligheter for at elevene vil få en relasjonell forståelse av matematikken og de legger heller til rette for at elevene skal oppnå alle de fem trådene for matematisk kompetanse.

Siden dette gjelder alle lærebøkene jeg har sett på, mener jeg at vi kan se på lærebøker som kulturelle artefakter. Kulturelle artefakter vil som kulturelle aktiviteter være resistente mot endring. Dette kan tyde på at fremtidige lærebøker vil ligne tidligere lærebøker når det gjelder kognitive krav og læringsmuligheter.