En analyse av eksemplifiseringen i et malawisk klasserom gjennom summative- og teoridrevne innholdsanalyser

Abstract

Bruk av eksempler (eksemplifisering) i matematikkundervisningen er essensielt for elevenes læringsutbytte. Denne studien har undersøkt to læreres eksemplifisering på 6. trinn på en byskole i Malawi. I eksemplifiseringen ble det studert om læringsmålet kom tydelig frem gjennom eksemplene og oppgavene, og om oppgavene som ble gitt til elevene la til rette for at de kunne knytte matematiske sammenhenger mellom ny og gammel kunnskap. Videre ble det undersøkt hvilke kriterier lærerne gjorde gjeldende når de legitimerte matematikken, og om de brukte matematisk språk i omtalen av matematikken. Studien undersøkte også hvorvidt det ble gitt mulighet for elevene å delta i matematiske diskusjoner og samtaler. Dataene ble samlet inn ved hjelp av videoobservasjon og intervju, og studien er av typen casestudie. Til å analysere eksemplifiseringene ble det brukt summative og teoridrevne innholdsanalyser, hvorav det i den teoridrevne innholdsanalysen ble brukt Mathematical Discourse in Instruction (MDI) som analytisk rammeverk. Studien viser at begge lærerne hadde et prosedyreorientert fokus i eksemplifiseringen, og at lærerveiledningen var styrende for undervisningen. Når elevene fikk presentert oppgaver, var disse tilnærmet like eksemplene gitt av lærerne, hvilket medførte at elevene i stor grad kunne løse oppgavene stegvis. Analysene viste at lærerne brukte mye hverdagslig språk i omtalen av matematikken, og at de legitimerte matematikken hovedsakelig ved bruk av ikke-matematiske kriterier. I eksemplifiseringene var elevene aktive, men fikk for det meste bare delta gjennom korte svar og stegvise beskrivelser av prosedyrene. Resultatene sees i sammenheng med kort lærerutdanning, høyt antall elever og en svært lærebokstyrt undervisningsform. Studien viser mye av det samme som tidligere studier i den malawiske konteksten, men ettersom studiens fokus ikke var på lærernes kunnskap eller lærebøkene, konkluderes det med at det kreves mer forskning på disse områdene. En annen faktor som trekkes inn som avgjørende for resultatet, er at lærerne ikke var fagspesialiserte, og underviser i over ti ulike fagområder. Med en slik undervisningssituasjon stilles det spørsmål ved om lærerne har den nødvendige kunnskapen til å undervise like godt i alle fagene.