Å undervise alle og samtidig den ene. Om Lærerens arbeid med tilpasset opplæring innenfor fellesskapets rammer

Abstract

Det er en forventning om at skolen både skal legge til rette for individuelle behov, og samtidig undervise klassen i helhet. Denne balansegangen mellom individuelle behov og kollektive hensyn er en del av kompleksiteten i lærerarbeidet. Formålet med oppgaven var å undersøke hvilke sider ved lærerarbeidet som kan trekkes frem som viktige for å realisere intensjonen om å ivareta individuelle og kollektive hensyn, samt hva lærerne opplevde som støttende i dette arbeidet. Følgende forskningsspørsmål ble belyst: 1. Hvordan arbeider lærerne for å inkludere alle elevene i klassefellesskapet, og samtidig styrke den enkeltes læring og utvikling? 2. Hva er det lærerne trekker frem som viktig støtte i sitt arbeid for å balansere hensynet til individ og fellesskap? Studien tok utgangspunkt i et sosiokulturelt perspektiv på læring, og teoridelen gav en innføring i begrepene tilpasset opplæring og inkludering, hvordan disse begrepene kan forstås og praktiseres, og hvordan de ble fremstilt i nasjonale læreplaner. I tillegg ble teoridelen knyttet opp mot hva lærerne oppfatter som støttende i sitt arbeid, her står lærernes profesjonsfellesskap og ledelsens rolle sentralt. For å finne svar på studiens forskningsspørsmål ble det gjennomført intervju med tre lærere fra to ulike skoler. I tillegg var det planlagt å utføre observasjon av noen undervisningssituasjoner. På grunn av C-19, måtte observasjon utgå. Dermed bygger resultatene på de tre intervjuene. Det ble intervjuet én lærer på 3.trinn og to lærere på 5.trinn. Studien viste at lærerne hadde mange gode hjelpemidler for å til passe til den enkelte elevs individuelle behov, og at det å skape et godt klassefellesskap hadde høy prioritet. Samtidig kom det frem i empirien at lærerne fant det vanskelig å tilpasse til de sosiale utfordringene, og de så en sammenheng mellom sosiale og faglige vansker. Dermed ble det i teorien og i diskusjonen satt fokus på de elevene som hadde faglige vansker, og hvordan lærerne jobbet for at disse skulle få undervisning innad i klassen. Lærerne fremhevet at høy lærertetthet, et godt og tett samarbeid mellom kollegene, og en synlig ledelse som så hvilke utfordringer de møtte i det daglige, var gode virkemidler for lettere å kunne møte elevenes ulike behov. Et funn er at lærerne etterlyste mer tid til faglige diskusjoner og refleksjoner rundt elevsyn og læringssyn, de ønsket mer forskningsbasert kunnskap om det de stod i.