Læreres erfaringer med tilrettelegging og tiltak for barn som har opplevd traumer i barneskolen

Abstract

Temaet for denne studien er tilrettelegging for elever med traumesymptomer, sosialt og faglig i skolen. Forskning viser at man trenger mer kunnskap om tilpasningen av læringsmiljøet for elever med psykiske helseplager (Bru, Idsøe, & Øverland, 2016). Det viser seg også at det i dagens skole kommer frem utydelige rolleavklaringer og uklare forventninger i lærerens møte med traumatiserte elever. Dette fører i flere tilfeller til at læreren definerer seg bort fra oppfølgningen av disse elevene (Schultz & Langballe, 2016) Med denne bakgrunn ble prosjektets problemstilling: «På hvilken måte kan skolen tilrettelegge sosialt og faglig for elever med traumesymptomer?». For å besvare problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ intervjustudie. Semistrukturerte intervju ble gjennomført med lærere som arbeider spesialpedagogisk og som klasseledere, fra ulike skoler i Rogaland. I prosjektet ble betegnelsen «elever med traumesymptomer» benyttet, grunnet studiets søkelys på reaksjonene og symptomene av opplevd traume, erfart av lærere. Sentralt for prosjektet var å få belyse ulike måter å kunne tilrettelegge sosialt og faglig for disse elevene. I tilknytning til tilrettelegging sosialt og faglig for disse elevene, ble faktorer som klasseledelse, regulering, relasjoner og hjelpetiltak trukket frem. Gjennom analyse og tolkning, ble teori og empiri belyst og drøftet. Funnene viste noen like, men også flere varierte erfaringer knyttet til sosial og faglig tilrettelegging for elever med traumesymptomer. Begreper som trygghet, relasjoner, klasseledelse og samarbeid ble definert som viktige i det faglige og sosiale tilretteleggingsarbeidet. Det kan videre synes som at elevenes dagsform, gode og dårlige perioder har stor påvirkning på tilretteleggingen og tiltakenes resultat, og kan trekkes frem som et sentralt funn i studien. Det samme gjelder for åpenhet rundt elevenes situasjon, og at åpenhet i flere tilfeller har ført til mer tålmodighet og forståelse for eleven, både fra medelever og foreldregruppen. Videre pekte funn på varierte erfaringer knyttet til skole-hjem samarbeid, samarbeid med andre instanser, ressursbruk og tanker om kunnskapsutvikling.