En kvalitativ undersøkelse av norske selskapers regnskapsmessige behandling av utgifter til egenutført forskning og utvikling
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2738285Utgivelsesdato
2020-06Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Studentoppgaver (Business) [1035]
Sammendrag
Denne masteravhandlingen har som mål å utvikle kunnskapen om norske selskapers insentiver for den regnskapsmessige behandlingen av utgifter til egenutført forskning og utvikling. Studien gir en kvalitativ analyse av problemstillingen. Det blir redegjort for regnskapsregler og standarder etter norsk god regnskapsskikk og International Financial Reporting Standards. De grunnleggende kvalitetskravene blir gjennomgått og diskutert i analysen av studiens funn. I tillegg blir regnskapets informasjonsverdi koblet opp mot de primære brukerne av regnskapet. Videre blir det foretatt en gjennomgang av insentiver for regnskapsmanipulering. Det teoretiske rammeverket for adopsjon av innovasjoner blir anvendt for å belyse og diskutere studiens funn. Datainnsamlingen består av totalt åtte individuelle intervjuer. Det ble foretatt fem individuelle intervjuer av hovedsakelig ledere fra ulike selskaper. I tillegg ble en ekstern regnskapsfører og en revisor intervjuet. For å få et inntrykk av hvordan ulik regnskapsmessig behandling av utgifter til egenutført forskning og utvikling påvirker regnskapets informasjonsverdi, intervjuet vi også en fondsforvalter. Studien er en casestudie hvor datamaterialet ble analysert ved hjelp av en kvalitativ analysemetode.
Resultatene fra analysen av datamaterialet indikerer at selskaper i liten grad har insentiver for resultatmanipulering, men heller for en utnyttelse av regnskapsregler. Videre viser studien at selskapene i stor grad er opptatt av at regnskapet skal gi et rettvisende bilde av resultat og balanse. Bedriftene uttrykte imidlertid at kravene til balanseføring av FoU var omfattende, noe som kan indikere at flere av bedriftene har valgt å kostnadsføre utgifter til egenutført FoU selv om kriteriene for balanseføring er oppfylt. Funnene viser også at selskapene har ulik regnskapsmessig behandling av utgifter til egenutført forskning og utvikling. Forskjellene kan forstås på bakgrunn av selskapenes tilnærming og motiv. Videre viser funnene at flere av bedriftene var avhengig av regnskapsfører og revisors råd angående den regnskapsmessige behandlingen av utgifter til egenutført forskning og utvikling, noe som førte til at valget ofte ble tatt på deres anmodning.
Beskrivelse
Master's thesis in accounting and auditing