dc.contributor.author | Kristiansen, Hanne | |
dc.date.accessioned | 2015-02-02T15:56:40Z | |
dc.date.available | 2015-02-02T15:56:40Z | |
dc.date.issued | 2014-05-16 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/275237 | |
dc.description | Master's thesis in Special education | nb_NO |
dc.description.abstract | Denne studien handler om hvordan elever som går en mer praksisrelatert yrkesutdanning opplever å lykkes med læringsarbeidet, og hvordan de opplever læringsarbeidet som meningsfullt. En tredjedel av elevene som begynner på videregående skole fullfører ikke utdanningen. De har ikke de forutsetningene som er nødvendige for å klare å gjennomføre en videregående utdanning. De opplever at det blir stilt for høy krav til dem, som de ikke klarer å oppfylle. Det er derfor viktig i forhold til tiltak mot frafall i videregående skole å se på hvilke faktorer som har betydning for å kunne gi elevene opplevelsen av å lykkes. Og gi dem kompetanse til å møte de kravene som blir stilt. Det er også viktig å se på betydningen av at læringsarbeidet oppleves som meningsfullt for å forstå hva som gir engasjement til å drive elevene videre. Like viktig er det å se på hvordan skolen kan imøtekomme de ulike forutsetningene som eleven møter med når de begynner på en videregående utdanning.
Hovedteorien som er blitt brukt for å belyse studien er forventning-verdi perspektivet (Eccles et al.,1983). Jeg trekker også inn «Stage-Environment Fit» perspektivet for å vise betydningen av at skolen forandrer seg i tråd med de elevene skolen skal møte.
Oppgavens empiriske materiale ble hentet inn ved å foreta intervjuer av ungdommer som går på en mer praksisrelatert yrkesutdanning. Gjennom intervju som metode fikk jeg ungdommens forståelse av fenomenet.
Resultatene i min forskning kan tyde på at ungdommer som er demotiverte får en ny motivasjon til å gå videregående utdanning når de får tilbudet om å gå på praksisbrevordningen. Her opplevde de skolearbeidet som meningsfullt fordi de fikk oppgaver som hadde verdi i forhold til interesser og framtidig yrke. Faktorer som også hadde betydning var at det ble satt krav og forventninger til dem som var i samsvar med deres forutsetninger. Resultatene viser også at opplevelsen av å være selvstendig, tett oppfølging og voksenpersoner som brydde seg, gav elevene en følelse av tilhørighet som hadde betydning for elevenes motivasjon, trivsel og læring. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-HF-IGIS/2014; | |
dc.rights | Attribution 3.0 Norway | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/ | * |
dc.subject | spesialpedagogikk | nb_NO |
dc.subject | videregående opplæring | nb_NO |
dc.subject | praksisbrev | nb_NO |
dc.subject | frafall | nb_NO |
dc.subject | forventning | nb_NO |
dc.subject | verdi | nb_NO |
dc.subject | lærerstøtte | nb_NO |
dc.title | Hvordan opplever elever en mer praksisrelatert yrkesutdanning med hensyn til: opplevelsen av å lykkes med læringsarbeidet. Opplevelsen av læringsarbeidet som meningsfullt. | nb_NO |
dc.title.alternative | Students experience of mastery and relevance in a more practice-related vocational education. | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282 | nb_NO |