Kognitive prosesser til yrkesfagelever på første videregående trinn i arbeidet med matematikkoppgaver

Abstract

Masteroppgaven tok utgangspunkt i tidligere forskning gjort på det kognitive læringsperspektivet, affektive sider ved elevens læring og en teoretisk forståelsesramme for matematisk tenkning.

I denne studien utførte jeg syv kognitive intervjuer og undersøkte i hvert intervju ti kognitive prosesser via inni- og på-tvers-analyser av skriftlige og muntlige redegjørelser til syv yrkesfagelever på første videregående trinn, mens de jobbet for seg selv med matematikkoppgaver som omhandlet desimaltall, brøk og prosent. Da stilte jeg følgende forskningsspørsmål:

Hvilke kognitive prosesser kan identifiseres hos yrkesfagelever på første videregående trinn i arbeidet med matematikkoppgaver?

Ut fra disse analysene ble det identifisert to typiske elevtilfeller: «Slitereleven» og «Kontrasteleven». 1. «Slitereleven» manglet en gjenkallingsstrategi, hadde en uklar forståelse av hensikten med oppgaven og en svak forståelse for begrepene brøk, prosent og desimaltall. Gjenkallingsprosessen skjedde ikke automatisk hos eleven og fordret mine gjenkallingsspørsmål. 2. «Kontrasteleven» hadde en klar forståelse for hensikten med oppgaven, en tydelig gjenkallingsstrategi og god forståelse for begrepene brøk, prosent og desimaltall. Gjenkallingsprosessen skjedde automatisk hos eleven uten mine gjenkallingsspørsmål.

For «Slitereleven» fremkom det en sammenheng mellom de kognitive prosessene illustrert som et mønster i masteroppgaven. Det kognitive mønsteret var det samme for «Kontrasteleven», bortsett fra at hun selv gjenkalte både kunnskaper og strategier.

Elevers utfordringer med kognitive prosesser i arbeidet med matematikkoppgaver kunne også få noen følger for praksisfeltet, for eksempel ressursallokering til elever med særskilt behov for hjelp med oppgaveløsing i matematikk og søkelys på strategier for læring og forståelse i stedet for pugg.

The master thesis was based on previous research done on the cognitive learning perspective, affective aspects of the student's learning and a theoretical understanding framework for mathematical thinking.

In this study, I conducted seven cognitive interviews and examined in each interview ten cognitive processes via internal and cross-sectional analyzes of written and oral statements from seven vocational students in the first upper secondary school, while working for themselves with math problems related to decimal numbers, fraction and percent. Then I asked the following research questions:

What cognitive processes can be identified in vocational students in the first upper secondary school while working with mathematics problems?

Based on these analyzes, two typical student cases were identified: The «Struggling student» and the «Contrast student». 1. The «Struggling student" lacked a recall strategy, had a vague understanding of the purpose of the task and a weak understanding of the concepts of fraction, percentage and decimal. The recall process did not happen automatically with the student and required my recall questions. 2. The «Contrast student" had a clear understanding of the purpose of the assignment, a clear recall strategy and a good understanding of the concepts of fraction, percentage and decimal. The recall process happened automatically with the student without my recall questions.

For the «Struggling Student", a connection emerged between the cognitive processes illustrated as a pattern in the master thesis. The cognitive pattern was the same for the "Contrast Student", except that she recalled both knowledge and strategies herself.

Students' challenges with cognitive processes in the work with mathematics problems could also have some consequences for the field of practice, such as resource allocation to students with special needs for help in problem solving in mathematics and focus on strategies for learning and understanding instead of rote learning.