| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å undersøke om lærebøkene som er gitt ut etter fagfornyelsen gir flere muligheter til læring enn lærebøkene som er skrevet til den reviderte læreplanen i 2013. Dette har jeg gjort gjennom en innholdsanalyse der jeg har studert emnet funksjoner i fem lærebøker og undersøkt læringsmål, eksempler og oppgaver. I oppgavene undersøkte jeg både hvilke transformasjoner som ble presentert og de kognitive krav i oppgavene. Jeg valgte ut lærebøker fra samme forlag for å sammenligne to lærebøker skrevet av de samme forfatterne. Bøkene som er undersøkt er Faktor 9/10 og Matematikk 8, og Maximum 9 og Maximum 8. Læringsmålene ble diskutert opp mot kompetansemålene i faget. De kognitive kravene i oppgavene ble anvendt til å undersøke i hvilken grad lærebøkene legger til rette for å tilegne seg kjerneelementene i faget. Eksemplene og transformasjonene i oppgavene ble brukt til å analysere hvilke representasjoner og transformasjoner elevene møtte og dette ble knyttet opp mot forskning på lineære funksjoner. Resultatene fra studien, som ikke kan generaliseres utover kapitlet om funksjoner, viser at lærebøkene har ganske forskjellige læringsmål. Dette gjør at læreren må arbeide aktivt med læreplanen og kan ikke stole på at lærebøkene nødvendigvis har tolket læreplanen riktig. Videre har de kognitive kravene økt i Maximum 8 sammenlignet med Maximum 9, mens det ikke er særlig endring i Matematikk 8. De kognitive kravene er betydelig høyere i Maximum 8 enn i Matematikk 8 i funksjonskapitlet. Konsekvensen av dette er at Maximum 8 legger bedre til rette for å bli kjent med kjerneelementene enn Matematikk 8. Det er likevel slik at læringsmuligheter i bøkene ikke gir garanti for læring. Lærebøkene skal tolkes av lærerne og elevene før de tilegner seg stoffet. Med en ny ambisiøs læreplan som inneholder programmering og utforskning er det derfor viktig at læreren selv får mulighet til opplæring i hvordan de best kan implementere læreplanen i klasserommet. | |
