| dc.description.abstract | Sammendrag
Studien belyser kommunikasjon av prestasjonsforventninger i skolen, sett fra elevers perspektiv. Hovedproblemstillingen som studien søker å besvare er: Hvordan erfarer ungdom kommunikasjon av prestasjonsforventninger i skolen?
Ungdata-forskningen har i flere år vist en økning i psykiske helseplager blant barn og unge i Norge, og forskning tyder på at skolerelatert stress og press kan være en sentral faktor i denne utviklingen. Dette ses som en av hovedårsakene til at det tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring» ble innført i skolen fra høsten 2020. Med utgangspunkt i hovedproblemstillingen er det derfor også utarbeidet følgende underproblemstilling: Hvordan kan informantenes fortellinger ses i lys av tema «Folkehelse og livsmestring» i skolen?
Studiens formål er at en bedre skal kunne legge til rette for livsmestring og god psykisk helse i ungdomsskolen.
Teorigrunnlaget for studien tar utgangspunkt i sentrale begreper hentet fra Antonovsky (2018) og hans teori om salutogenese, Batesons kommunikasjonsteori (2000, 2002) og Schibbyes (2017) forståelse av begrepet anerkjennelse i lys av teorien om dialektisk relasjonsforståelse. De valgte teoriene viste seg å være et godt fundament med tanke på å belyse oppgavens problemstilling og å tolke og forstå resultatene. Informantenes opplevelse av å mestre livene sine har, slik de framstiller virkeligheten, en tydelig sammenheng med innholdet i og betydningen av disse begrepene.
Det er benyttet et kvalitativt forskningsdesign og semistrukturert forskningsintervju som metode. Analysen bygger på intervjuer med sju elever på 10. trinn.
Sentrale resultater fra studien tyder på at i skolekontekst er det skolefaglige prestasjonsforventninger som framtrer tydeligst for elevene. Flere av ungdommene poengterer at stress i enkelte situasjoner kan bidra til at de yter bedre, men flertallet erfarer likevel at summen av prestasjonsforventninger fra skolen og andre arenaer kan være vanskelig å håndtere. I noen tilfeller kan stresset også virke negativt inn på deres psykiske helse. Støtte fra lærere og mulighet for noen grad av kontroll og medvirkning for elevene framstår som nødvendig for å håndtere krav og forventninger fra ulike arenaer.
Det er stor forskjell når det gjelder hvorvidt elevene begriper hva lærere forventer av dem. Elevene ønsker tydelige og konstruktive tilbakemeldinger fra lærere. Anerkjennende dialog med lærer som bygger gode relasjoner ses i denne sammenheng som betydningsfullt for elevenes motivasjon og mestringstro.
Resultatene viser også at skolen og lærerne synes å ha lite fokus på det psykososiale miljøet. Samtidig erfarer elevene at sosial støtte og tilhørighet er spesielt viktig for trivsel og for å oppleve skoletilværelsen som meningsfull.
Et sterkt faglig fokus og kommunikasjon av prestasjonsforventninger synes å bli prioritert høyt av skolen og lærere. Ansvar for oversikt og kontroll i skolehverdagen ser i stor grad ut til å bli lagt på elevene selv, og betydningen av elevenes egne mestringsstrategier blir derfor viktige.
På bakgrunn resultatene i denne undersøkelsen konkluderes det med at dersom lærerne representerer trygge og forutsigbare relasjoner for elevene, synes sannsynligheten høyere for at prestasjonsforventninger blir kommunisert på en måte som skaper trivsel, motivasjon og mestringstro hos elevene. Det å fokusere på "Folkehelse og livsmestring" som fagemne i skolen kan derfor være en god satsing, dersom temaet livsmestring settes inn i en kontekstuell og relasjonell sammenheng. | |
