| dc.description.abstract | Bakgrunn: Bakgrunnen for valgt tema er at det er gjort lite forskning på selvtillit blant
håndballspillere i Norge, og ettersom det er flere topplag i denne regionen, ville det være
interessant å se hva de hadde å tilføye i et slikt forskningsprosjekt. Tidligere forskning
indikerer også at det kan være en forskjell på kvinner og menn, noe som gjør det spennende
å se om det er noen forskjeller blant topphåndballspillere.
Metode: Pre-intervju-skjemaer og individuelle semi-strukturerte intervjuer ble brukt for å
samle inn kvalitativ data om selvtillitsfremmende og hemmende faktorer i et lite utvalg (n=6)
av håndballspillere i den kvinnelige og mannlige Rema 1000-ligaen.
Resultater: Faktorene som førte til god selvtillit og ble identifisert i denne oppgaven var 1)
gode prestasjoner, 2) gode forberedelser 3) miljø og sosial støtte og 4) tillit fra trener. Disse
faktorene ble nevnt av flertallet av respondentene. Det ble også identifisert tre
selvtillitssvekkende faktorer: 1) dårlige prestasjoner, 2) mangel på tillit fra trener og 3)
skader. Banduras self-efficacy teori og Vealeys model of sport-confidence ble brukt som
grunnlaget for forskningen.
Konklusjon: Funn viste at flere faktorer gikk igjen hos de ulike respondentene, og at kjønn
hadde lite betydning for de ulike faktorene. God selvtillit førte til mindre tenking og
automatiske avgjørelser, mens dårlig selvtillit gjorde respondentene nølende og usikre.
Nøkkelord: Idrettsselvtillit, self-efficacy, sport-confidence model, topphåndball | |