| dc.description.abstract | Bakgrunn: Begrepet «orthorexia nervosa» ble først introdusert i 1997 av Steven Bratman. Han definerer ortoreksi som «en usunn besettelse av å spise sunn mat». For en person med ortoreksi er kvaliteten på maten viktigere enn mengden, og man kan se tydelige tvangsmessige trekk når det gjelder eget kosthold. Spiseforstyrrelsen ortoreksi har ikke valide diagnostiske kriterier, og er ikke å finne i de offisielle diagnosesystemene. ORTO-15 spørreskjemaet er det eneste validerte spørreskjemaet for å måle ortoreksi. Studier som har undersøkt forekomsten av ortoreksi hos ulike utvalg viser en meget varierende forekomst på mellom 6.9% til 90.6%.
Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke forskjeller mellom ortorektiske og ikke-ortorektiske kvinner når det gjelder kostholdsvaner, treningsrutiner, alder, BMI, yrke og sivilstatus. I tillegg er formålet å forske på om ORTO-15 spørreskjemaet er et godt måleinstrument for å avdekke forekomsten av ortoreksi hos unge kvinner på et tilfeldig treningssenter.
Metode: Det ble tatt i bruk et deskriptivt kvantitativ forskningsdesign bestående av en spørreundersøkelse for å svare på problemstillingen. ORTO-15 skjemaet ble benyttet som måleinstrument for ortoreksi. Det endelige utvalget bestod av 50 unge kvinner i alderen 18-30 år.
Resultat: 26 deltakere (52%) ble klassifiserte som ortorektiske, mens 24 deltakere (48%) ble klassifiserte som ikke-ortorektiske. Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom ortorektiske og ikke ortorektiske kvinner, men en signifikant korrelasjon oppstod mellom ORTO-15 score og nøyaktighet med måltidssammensetning, og mellom ORTO-15 score og inntak av søtsaker og godteri.
Konklusjon: Resultatene tyder på at de med høyere ortorektiske tendenser er mer opptatt av måltidssammensetning, i tillegg til at de spiser mindre godteri og søtsaker, sammenlignet med dem med lavere ortorektiske tendenser. ORTO-15 skjemaet har en god evne til å oppdage sunn spiseatferd, men er mindre effektiv når det gjelder å avdekke tvangsmessige holdninger relatert til mat. Dette kan også ha påvirket resultatene i denne studien. Videre forskning må sette søkelys mot å videreutvikle ORTO-15 skjemaet slik at det inkluderer og måler de foreslåtte diagnostiske kriteriene for ortoreksi. | |
