Mellom hage og himmel: en utforskning av miljøets tilstedeværelse i fem islandske bispesagaer

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvilken tilstedeværelse miljøet har i fem islandske bispesagaer, i den hensikt å belyse aspekter ved forholdet mellom de norrøne islendingene og det islandske miljøet. For å gjøre denne analysen benytter jeg meg av litteraturvitenskapelig teori, hovedsakelig konseptet «environmental imagination». Denne teorien anvendes på mirakelhistorier og andre spesielle hendelser sagaene rapporterer om. Oppgaven ønsker å bidra med en miljøhistorisk analyse av forholdet mellom middelalderens islandske befolkning og dere omgivelser.

Jeg grupperer historiene i tre: en gruppe som handler om islendingenes nærmiljø, en som tar for seg havet og en som ser mer generelt på forholdet til naturfenomener. Min analyse viser at islendingene prøvde å konstruere en relasjon til øya, men en relasjon preget av menneskelig dominans. Dette kommer til uttrykk i mirakelhistorier der Gud, og da indirekte menneskene, kontrollerer omgivelsene. Allikevel er ikke dette alltid like vellykket, noe som kan speile de harde forholdene på øya. Jeg argumenterer at tekstene viser større grad av tilhørighet til, og kontroll over, islendingenes nærmiljø, en havet og andre mer distanserte fenomener.

Noe annet som kommer til uttrykk i tekstene, er at personene på denne tiden levde i frykt og ærbødighet for de farene som befant seg på øya. Spesielt er sagaene opptatt av vulkaner og hungersnød. Til sammen peker dette mot at islendingene hadde et komplekst forhold til sine omgivelser, der de ønsket å få kontroll over det islandske miljøet, men sto ovenfor krefter som ikke lot seg temme.

This thesis seeks to explore the presence of the environment in five Icelandic bishop sagas, with the intention of uncovering aspects of the relationship between the Icelanders and their environment. Literary theory has been used in order to achieve this goal, especially the concept of “environmental imagination”. This theory has been used to analyse miracle-stories and other episodes in the sagas.

I have sorted the stories into three groups: one group deals with the relationship between the Icelanders and their immediate surroundings, the second group focuses on the relationship with the sea, and the last group deals with stories that given an impression of how the precarious situation on the island affected its inhabitants. My analysis shows that the Norse Icelanders had a complicated relationship with their environment. The sagas show that they tried to establish a form of dominion over the island but were in large parts rebuffed by a non-compliant environment. I argue that this goal was more successful in stories that dealt with the immediate surroundings, though success was never guaranteed.

My thesis also shows that the Icelanders of the middle ages lived in a state of continuous imminent danger. Volcanoes and famine are the two forms of danger that the sagas emphasise the most. The relationship between man and nature that is depicted in the sagas is thus complicated and ambiguous.