Sidebaner som del av norsk jernbanestrategi - Setesdalsbanen som eksempel

Abstract

Oppgaven tar opp spørsmålet om hvorfor bygginga og satsinga på sidebaner var en viktig del av den norske jernbanestrategien på 1800- og 1900-tallet. Svaret blir gitt gjennom en tekstanalyse. Sidebanene var jernbaner som gikk mellom by og oppland, med formål om å utvikle det norske næringslivet. Det ble gjort gjennom å forbedre og effektivisere godstransporten av råvarer fra opplandet, som skulle ned til byene for videre eksport. Norge var avhengig av eksport på 1800-tallet på grunn av den åpne økonomien. Skulle landet henge med i verden, måtte kommunikasjonene utbedres. Det var således sidebanene det var behov for i samtida, ikke stambanene. For nærmere konkretisering av satsinga på sidebaner, undersøkes én av sidebanene som ble vedtatt og bygd i denne perioden, Setesdalsbanen. I dette eksemplet ble det lokale næringslivet utbedra gjennom effektiviseringa av transporten av eksportvarer som tømmer, trelast og mineraler fra Setesdal, og ut til utskipingshavna i Kristiansand. I tillegg la jernbanen til rette for etablering av ny industri, på grunn av de lave transportkostnadene. Ny virksomhet ble etablert langs banen. Uten sidebanene, ville ikke samtidas næringsliv fått det løftet som det fikk.