| dc.description.abstract | I oppgaven undersøker jeg hvordan HIV-epidemien virket inn på skeiv lobbyisme med utgangspunkt i en tese om identitetspolitikk av Francis Fukuyama.
Framgangsmåten brukt er gjennom å analysere avisartikler i perioden mellom 1983-1988 for å finne frem til hvordan man kan forstå den økte stigmatiseringen gjennom norske mediers skildring, og videre hvordan denne virket inn på homofiles Thymos. Deretter analyserer jeg en tale av Kim Friele, og bruker den som en inngangsport for å undersøke hvordan Thymos kom til uttrykk i endringsmønstre innen skeiv politisk lobbyisme.
Resultatet av forskningen er at selv om HIV-epidemien kan regnes som en mørketid i skeiv historie, så kan man utfra Fukuyamas tese argumentere at den førte frem, eller i det minste spilte en rolle i sentrale endringer i skeiv lobbyisme som blant annet at en vendte om i ekteskapsspørsmålet og at man omfavnet skeiv teori. Jeg har utfra Fukyuyamas tese om identitet argumentert at begge disse eksemplerne er er uttrykk for Megalothymia, altså det som karakteriserer Fukuyamas definisjon av moderne identitetspolitikk. | |