| dc.description.abstract | I denne oppgaven analyserer jeg fremstillingen av losen i gamle sagn og litteratur på 1800-tallet. På 1800-tallet vokste losyrket kraftig grunnet økt skipstrafikk langs kysten. Industrialiseringen var i gang, og nasjonen Norge skulle bygges. I tandem med denne prosessen viste det seg at de dramatiske historiene om losen fungerte godt for diktere og kunstnere – losen ble et alternativ til bonden som norsk helteskikkelse, selv om losen aldri kom i nærheten bondens omfang og spredning.
Da mange nasjonsteoretikere ser på både nasjonale identiteter og nasjoner som sosiale konstrukt, blir det mer interessant å undersøke fremstillingen av losen i offentligheten på 1800-tallet; tiden den norske identiteten skulle skapes. Store forfattere som Welhaven, Wergeland, Ibsen, Lie og Bjørnson skrev om losen på denne tiden, og flere av historiene ble godt kjente blant den norske befolkningen. De ulike redningsaksjonene – utført av en barsk og kompetent seiler i et dramatisk miljø i norsk natur, passet godt inn i prosjektet nasjonsbyggingen. Disse historiene er omringet av fengende og klassiske tema som mot, lojalitet, kamp og død.
De ulike dikt og romaner er etterkommere av gamle sagn om losen, og fortellingene omhandler mye av det samme; heltedåder og død. Ved å analysere disse historiene prøver jeg å finne et mønster; jeg ser etter en rød tråd, og undersøker hvorvidt det finnes en «essens» i fremstillingen av losen i offentligheten på 1800-tallet. Jeg vurderer mine funn i lys av teori om nasjon og nasjonalisme – og det er hva denne oppgaven handler om. | |