| dc.description.abstract | Felles for årene 1988 og 2016 når det kommer til norsk idrettshistorie, er at to store norske idrettsprofiler ble tatt for doping. Stein Olav Krosby og Therese Johaug sine dopingsaker ble tett oppfulgt av media, og i denne oppgaven ser jeg på hvordan media har omtalt sakene forskjellig. VG og Dagbladet sine aviser står for store deler av kildegrunnlaget, og jeg analyserer deres artikler. Dette gjør jeg ved hjelp av NIMBY-tilnærmelsen, ved å se på sakene i forhold til samtidskontekst og ved å fokusere på hvordan media fordelte skyld. Disse tre temaene blir altså brukt som verktøy for medieanalysen, og for å finne ut hvordan media omtalte de to sakene forskjellig. Til slutt kommer en konklusjon der jeg først ser på resultatene fra NIMBY-tilnærmelsen, så ser på hvordan samtidskonteksten påvirket media, og til slutt ser på hvilken effekt skyldsfordelingen hadde. Resultatene tyder på at NIMBY-syndromet var mer til stede i 2016, og påvirket Johaug sin sak med at media var mer forsvarende ovenfor henne. Norge hadde ikke det samme ryktet å forsvare i 1988, og Krosby ble derfor mer jaktet på av media. Samtidskonteksten kan ha påvirket media i 1988, og linjer kan trekkes mot russofobi. I 2016 er det andre aktuelle dopingsaker som påvirker media sin omtale av saken til Johaug, og på denne måten spiller samtidskontekst inn. Når det kommer til skyld så tyder min analyse på at Johaug ble mer et offer, der skylden ble fordelt på legen hennes. Krosby fikk et sterkere fokus på skyld, og han følte seg utestengt i mange år etterpå. Til sammen viser dette at de tre temaene kan ha påvirket media sin omtale av de to sakene i en vesentlig grad. | |
