En sosialkonstruktivistisk analyse av kjønn- og maktforhold i Valmikis Ramayana

Abstract

Min hensikt i denne oppgaven var å vise hvordan man kan bruke Valmikis Ramayana i Joan Scotts analysemodell fordi man kan avdekke kjønn og maktforhold med et sosialkonstruktivistisk perspektiv. Gjennom fire ulike modeller vil jeg viser hvordan ulike symboler og begreper skaper sosiale forskjell mellom kjønn som organisasjonen opprettholder i sosiale relasjoner og allmennmenneskelige dimensjoner i hinduismen. Ifølge Scott kan denne analytiske modellen trekke frem ulike elementære symboler og begreper som danner paralleller mellom hinduismens sosiale konstruksjoner i samfunnet med Ramayana. Jeg skal bruke den hermeneutiske og filologi som hermeneutikk når jeg skal tolke hvordan dharma, karma, samsara, og moksha blir fremstilt gjennom ulike kjønnsperspektiver og roller. De viktigste karakterene er Rama og Sita fordi de fleste hinduer betraktet disse to som idealmannen og idealkvinnen, rollemodeller som er med på å danne sosiale normer og regler basert på ulike normer og forventninger av kjønn. Kjønn blir i hinduismen kategorisert i ulike klasser i samfunnshierarkiet og plasserer menneskene i ulike roller som inneholder kasteplikter. Disse pliktene og klassereglene får en sentral rolle i kjønnsperspektivet fordi Ramayanas hensikt er å skildre loven (dharma) gjennom tradisjonelle rollemodeller. Ramayana presenterer ulike sosiale relasjoner som man kan identifisere i den hinduistiske kulturen og samfunnet, og har blir oppfattet som bidragsgiver som opprettholder maktforholdet mellom organisasjon og menneskene i samfunnet.

The purpose of this thesis is to show how Valmikis Ramayana can be used into Joan Scott’s analysis model because the model can help us to uncover gender and power relations with a social constructivist perspective. Through four different levels, I will show how different symbols and concepts has the power to create social differences between gender and that gender categories happens to be maintained in the organization and social relations in Hinduism. According to Scott, this analysis model can highlight some various elementary symbols and concepts that could uncover parallels between the social constructions in the society in Hinduism and Ramayana. I have used the hermeneutic and philology as hermeneutic as a method to uncover some interpretation of gender in concepts on dharma, karma, samsara, and moksha that portrays through different perspectives of gender roles. The most important characters are Rama and Sita because they are considered to be the ideal man and woman and are also considered to be role models that amplify social norms and identities. Gender is categorized into different classes in the social hierarchy and place people in different roles that contain different cast duties. I have managed to uncover various religious symbols and concepts in Ramayana that can be related to gender and power relations in the society of Hinduism. I have also uncovered that Ramayana is a text that contribute gender and power relationship within the organization’s society. But Ramayana also show what a perfect example Rama and Sita because they are strong characters that really live by the social roles that are built on traditional patriarchal perspective.