Elevengasjement i historieundervisningen: En instrumentell multiple-case studie med observasjon av forholdet mellom elevengasjement og fagdidaktiske elementer.

Abstract

Formålet med denne studien var utvikling av kunnskap om hvilke fagdidaktiske elementer som engasjerer i historieundervisning. Engasjement bidrar til læring. Kunnskap om hva historie-lærere kan og bør gjøre for å engasjere elevene sine i faget, er derfor et mål. Problemstilling for studien er: Hvilke eventuelle sammenhenger mellom elevengasjement og fagdidaktiske elementer kan avdekkes gjennom observasjon av historieundervisning? Datamaterialet for studien er et underutvalg av observasjonsdata fra to prosjekter ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. Filmede undervisningstimer ga mulighet for å observere historieundervisning på ungdomstrinnet med flere ulike lærere og klasser. Studien anvendte kvalitativ metode med systematisk observasjon for å eksplorere forholdet mellom engasjement og fagdidaktiske elementer i undervisningen. Observasjon av engasjement, bygde på en etablert gradering av engasjement: Classroom Assessment Scoring System. Undervisningsmetoder ble kategorisert i helklasseundervisning, gruppearbeid og individuelt arbeid. Videre ble historiedidaktisk praksis i undervisningen observert gjennom en operasjonalisering av aspektene i rammeverket for historical reasoning av Jannet van Drie og Carla van Boxtel. Resultatene tyder på at engasjement er sammensatt. Noen tendenser og sammenhenger ble funnet og viser fagdidaktisk praksis som kontekst for engasjement. Elevene engasjeres av historieinnhold som gjøres relevant for deres liv. Videre engasjeres de ofte av oppgaver og innhold som krever kontekstualisering eller argumentasjon. Flere elever var tydelig interessert i og opptatt av menneskers livsforhold i fortiden. Innhold knyttet til metakonsepter, spesielt om konsekvenser, årsak- og virkning-forhold og sammenligninger, innebar ofte aktivt deltakende elever. Knyttet til tema var det ingen sterke, entydige mønstre. Noen observasjoner viste imidlertid tendenser som kan undersøkes nærmere i framtidige studier. Gruppearbeid innebar ofte høyt engasjement, med aktivt deltakende elever. Ved individuelt arbeid var det mer variasjon, men også her var elevene ofte engasjerte når sekvensen ikke varte for lenge. Helklasseundervisningen reflekterte den største variasjonen i engasjement, med varierende grad av aktive og passive elever.

The aim of this study was to reveal knowledge of which subject didactic elements engage student in history class. Engagement promotes learning. Knowledge of what history teachers can do to promote engagement, was a goal. The main research question was: Which possible connections between student engagement and subject didactic elements can be detected through observation of history teaching? The data for this study was a sub-sample of observational data from projects at the University of Stavanger. Filmed lessons made it possible to observe history teaching with different teachers and classrooms. Qualitative method with systematic observation was used to explore the relationship between engagement and subject didactic elements in history teaching. Observation of engagement was built on an established grading of engagement: Classroom Assessment Scoring System. Teaching method categories were: Whole class teaching, group work and individual work. History didactic practice was observed through an operationalization of the theoretical framework for historical reasoning by Jannet van Drie and Carla van Boxtel. Results indicated that engagement is complex. Some tendencies and connections were found to show subject didactics as context for engagement. Students were engaged by history content made relevant to their lives. Tasks and content demanding contextualization and argumentation also facilitated engagement. Several students were interested in and concerned with past people’s lives and living conditions. Content relating to meta-concepts, especially concerning consequences, cause and effect and comparisons, often involved actively participating students. Regarding topics, no clear patterns stood out. However, some observations showed tendencies which can be studied further in later studies. Group work often involved high engagement, with actively participating students. Individual work had more variation, but students were often engaged as long as the sequence didn’t last too long. Whole class teaching reflected the largest variation in engagement, with varying degrees of active and passive students.