| dc.description.abstract | Sammendrag
I denne masteroppgaven har jeg gjennomført en komparativ analyse av to romaner som begge tematiserer seksuelle overgrep i familiære relasjoner, henholdsvis Kinderwhore (2018) av Maria Kjos Fonn og Mine fem år som far (2014) av Bjarte Breiteig. Selv om begge de to romanene omhandler seksuelle overgrep i familiære relasjoner, er de likevel svært ulike. I Kinderwhore er fortelleren en ung jente som blir utsatt for seksuelle overgrep av stefaren, mens i Mine fem år som far er det overgriperen Martin som forteller.
I masteroppgaven har jeg vært interessert i hvordan de to romanene, til tross for deres ulike perspektiv, fremstiller opplevelsen av seksuelle overgrep. Da de seksuelle overgrepene forekommer innenfor en familiær relasjon, ønsket jeg også å se dette i lys av det rådende tabuet som er knyttet til incest. Problemstillingen min er: Hvordan fremstiller romanene Kinderwhore og Mine fem år som far opplevelsen av seksuelle overgrep som tabu?
For å svare på problemstillingen min har jeg valgt å ha en hermeneutisk tilnærming, hvor jeg først har sett på de to romanenes narrative mønstre, deretter på hvordan tiden før, under og etter overgrepene kan være med på å belyse overgrepene som tabu. De to romanene er analysert hver for seg, før de blir sammenlignet i den komparative drøftedelen.
Fra analysen og drøftedelen fremkommer det at de romanene, gjennom førstepersonenes indre livsverden, gir oss innsikt i og kunnskap om menneskelige erfaringer vi sjelden hører noe om. Tilgangen til deres indre og ytre livsverden viser også hvordan seksuelle overgrep ikke er isolerte hendelser, men at de har en forhistorie og uoverskuelige konsekvenser. Romanen som sjanger belyser også det komplekse ved å være menneske. Romanenes narrative mønstre utfyller og kontekstualiserer fortellingene. Det narrative belyser hvorfor hovedpersonene handler som de gjør, og også hvorfor de er som de er. De narrative mønstrene forteller i så måte det fortellerne selv ikke forteller. Da de to hovedpersonene forteller to fortellinger en ellers sjelden hører om, får leseren mulighet til å utforske egne tanker, holdninger og fordommer. Romanene åpner dermed for refleksjon rundt hvordan vi behandler mennesker som har blitt utsatt, eller utsetter andre, for seksuelle overgrep. | |
