Retorikk i skolen. En studie av hvordan elever på Vg3 oppfatter retorikk.

Abstract

Retorikk har hatt en viktig posisjon i skolen og i norskfaget siden Kunnskapsløftet i 2006 (K06), og ble ytterligere styrket ved dets revisjon i 2013 og i Fagfornyelsen i 2020. Retorikk er i dag tydeligst til stede i norskfaget der både den praktiske muntlige og den analytiske siden er representert (Bakken 2014, s. 15-16). I tillegg gir læreplanverkets grunnleggende ferdigheter alle fag ansvar for å utvikle de muntlige og skriftlige ferdighetene. Retorikk er dermed sentralt i skolen også utenfor norskfaget og de kompetansemålene som eksplisitt nevner ordet retorikk, da uttrykksformene skrift og tale er sentrale i retorisk kommunikasjon.

Forskning viser at vi vet noe om hvordan retorikk kan undervises i klasserommet, og hvilken forståelse elever har for bruk av retoriske begreper når de skal bruke retorisk teori i skriftlige retoriske analyser. Samtidig vet vi lite om elevers holdninger til retorikk. I denne masteravhandlingen har jeg derfor undersøkt nettopp dette gjennom følgende problemstilling: Hvordan oppfatter elever på Vg3 retorikk?

Forskningsprosjektet baserer seg på datamateriale fra 81 Vg3 elevers svar på et spørreskjema med både åpne og lukkede spørsmål. På bakgrunn av en deskriptiv analyse av dette datamaterialet er et av studiens hovedfunn at elevene forstår retorikk hovedsakelig som overtalelse og overbevisning. Det andre hovedfunnet er at elevene ser på retorikk som svært viktig og aktuelt, dels på grunn av at det bidrar til utvikling av muntlige og skriftlige ferdigheter, og dels fordi retorisk teori og analyse gjør dem mer bevisst på sin egen og andres språkbruk. Det tredje hovedfunnet er at retorikk oppleves som mest relevant innen norsk, engelsk og samfunnsfagene i skolen, noe som ikke er overraskende gitt at de også forbinder retorikk primært med overtalelse og overbevisning.

Totalt sett, kan det virke som elevene både har en positiv tilnærming til retorikk, bred kunnskap innen feltet, og god forståelse for dens relevans i ulike sammenhenger. Fordi elevene knytter retorikk primært til enten overtalelse eller overbevisning, og til tale og skrift, kan det likevel se ut som om det er behov for klare definisjoner av selve begrepet retorikk, og hvordan retoriske ytringer kan komme i ulike og varierte uttrykksformer i dagens komplekse samfunn.

Rhetoric has had an important position in the school and in the Norwegian subject since the Knowledge Promotion in 2006 (K06). And was further strengthened by its revision in 2013 and in the subject renewal in 2020. Rhetoric is today most clearly present in the Norwegian subject where both the practical oral and the analytical side is represented (Bakken 2014, pp. 15-16). In addition, the curriculum's basic skills give all subjects responsibility for developing the oral and written skills. Rhetoric is thus central in education also outside the Norwegian subject, and the competence goals that explicitly mention the word rhetoric, as the forms of expression writing and speech are central in rhetorical communication.

Research shows that we know something about how rhetoric can be taught in the classroom, and what understanding students have for the use of rhetorical concepts when using rhetorical theory in written rhetorical analysis. At the same time, we know little about students' attitudes to rhetoric. In this master's thesis, I have therefore investigated this through the following issue: How do students at Vg3 perceive rhetoric?

The research project is based on data material from 81 Vg3 student answers to a questionnaire with both open and closed questions. Based on a descriptive analysis of this data material, one of the main findings of the study is that students understand rhetoric mainly as persuasion and/or conviction. The second main finding is that students view rhetoric as very important and relevant, partly because it contributes to the development of oral and written skills, and partly because rhetorical theory and analysis make them more aware of their own and others' use of language techniques. The third main finding is that rhetoric is perceived as most relevant in the subjects Norwegian, English and the social sciences in schools which is not surprising given that they also associate rhetoric primarily with persuasion and conviction.

Overall, it may seem that the students both have a positive approach to rhetoric, broad knowledge in the field, and a good understanding of its relevance in various contexts. Because students relate rhetoric primarily to either persuasion or conviction, and to speech and writing, it may still seem that there is a need for clear definitions of the very concept of rhetoric, and how rhetorical utterances can come in different and various forms of expression in today’s complex society.