«Når vi leser på skolen, så må vi jo følge med. Det kan jo være vi får oppgaver etterpå.» En empirisk studie av ungdomsskoleelevers innlevelse i fiksjonen Skammarens dotter

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker ungdomsskoleelevers innlevelse i fiksjonsteksten Skammarens dotter (2003). Elevene har i tillegg til å lese boka, lyttet til lydbok og sett filmatiseringen Skammerens datter (2015). Dette er utgangspunktet for en diskusjon om hvordan de ulike mediene legger premisser for, og innvirker på, elevers innlevelse i fiksjon, samt til en diskusjon om leseopplevelsens posisjon i klasserommet. Studien stiller følgende forskningsspørsmål:

1. Hva kjennetegner elevenes lesevaner og lesepraksis? 2. Hvordan rapporterer elevene at de lever seg inn i fiksjonsuniverset, etter å ha lest og lyttet til boka og sett filmen? 3. Hvordan legger de ulike mediene – bok, lydbok og film – til rette for innlevelse?

For å få forståelse for hvordan litteraturen virker, danner resepsjonsteorien til Iser (1974, 1978, 1981) og Rosenblatt (1995, 2005) et teoretisk bakteppe. For å utvide forståelsen av leserens innlevelse, er Hakemulder og Kuijpers’ (2014, 2017) konseptualisering av story world absorption sentral. I tillegg blir de auditive og de audiovisuelle medienes egenskaper presentert. Studiens metodiske tilnærming er både kvantitativ og kvalitativ. Den kvantitative delen består av et spørreskjema som samtlige elever i klassen besvarer. Den kvalitative delen består av fire intervjuer med åtte utvalgte elever. Resultatene viser et overveiende mindretall som praktiserer boklesing for fornøyelsens skyld. En stor andel av elevene leser utelukkende for praktiske formål. I tillegg svarer samtlige elever at de velger audiovisuelle formater (film, tv-serier), framfor bokformatet. Når det gjelder elevenes innlevelse Skammarens dotter, gir elevene uttrykk for en distansert innlevelse i fiksjonsuniverset. I henhold til hvordan mediene innvirker på elevenes innlevelse, avdekkes tydelige forskjeller mellom de ulike modalitetene. Bokmediets fremste styrke er, ifølge elevene, tekstens åpenhet som aktiverer forestillingsevnen. Funn i studien indikerer at en efferent lesepraksis er med på å underminere en dypere innlevelse i den verbale fiksjonen. Når det gjelder det auditive mediet, er mediets manglende fysikalitet og permanens faktorer som gjør det vanskeligere for elevene å opprettholde et nødvendig fokus for innlevelse. Hva angår filmmediet, er det enkelt å leve seg inn i. Det gjør filmen til et mer attraktivt medium, enn boka. Det denne studien argumenterer for, er å styrke leseopplevelsens posisjon i klasserommet, for så å kunne styrke elevers engasjement for litterær lesing.

This master’s thesis is examining adolescent’s ability to immerse themselves into the fiction text The Shamer’s Daughter (2003). In addition to reading the book, the students have been listening to the audiobook version and watched the movie The Shamer’s Daughter (2015). On this basis, the thesis will discuss how the various media are setting the premises for, and influences, the student’s ability to absorb into fiction. Further, the thesis also discusses the positioning of the reading experience in the classroom. The study addresses the following research questions:

1. Which characteristics do the student’s reading habits and practices have? 2. How do the students report that they are immersed into the fiction universe after reading and listening to the book and watching the movie? 3. How do the different medias – book, audiobook and movie – facilitate for absorption?

To get an understanding of how literature works, the Reception theories of Iser (1974, 1978, 1981) and Rosenblatt (1995, 2005) makes a theoretical background. Further, to expand the understanding of the readers devotion, the conceptualization of story world absorption by Hakemulder and Kuijpers (2014, 2017) is significant. The auditive and the audiovisual affordances will be presented as well. The methodical approach to this study is both quantitative and qualitative. The quantitative part consists of a questionnaire answered by all the students in the class. The qualitative part is conducted by interviewing a selection of eight students. The results show that a minority of students are reading for pleasure. Most students are reading for practical reasons only. All the students are also answering that they prefer the audiovisual format over book format. Regarding the student’s devotion to The Shamer’s Daughter, they express a distant devotion to the fiction universe. Considering how the media affects the student’s devotion, it is revealed a clear difference between the different modalities. The greatest advantage of the book medium, according to the students, is the transparency of the text which is activating the imagination. Findings in the study indicate that an efferent reading practice contributes to undermining a deeper devotion to verbal fiction. Regarding the auditory medium, it is the mediums’ lack of physicality and permanence factors that is making it more difficult for the students to stay focused and get devoted. As for the movie medium, it is easy to live into. It makes the movie medium more attractive compared to books. What this study argues for, is to strengthen the position of the reading experience in the classroom, leading to strengthen the student’s engagement in reading books.