Læreres relasjon til gutter med ADHD

Abstract

Problemstillingen for denne oppgaven var "Hvilke erfaringer har lærere på ungdomsskolen med å bygge relasjoner til gutter med ADHD?". Formålet med prosjektet var å få innsikt i hvordan lærere opplever arbeidet med gutter med ADHD – hva får de til og hva synes de er vanskelig?

Det var ønskelig med en balanse mellom utfordringer og positive erfaringer. Studien skulle ikke bidra til stigmatisering av gutter med ADHD, men heller skape kunnskap om arbeidet med denne elevgruppa. Håpet var at kommende skolepersonell kunne høste av erfaringene til lærerne som deltok i denne studien.

Studien hadde en fenomenologisk tilnærming og ble gjennomført ved hjelp av semistrukturerte intervju. Fem lærere fra ulike ungdomsskoler rundt om i Norge deltok.

Resultatene fra prosjektet ble delt inn i tre temaer: a) Symptomer og utfordringer, b) Tiltak som fungerer og c) Lærernes mestring.

Når det gjelder symptomer og utfordringer, uttrykket informantene at gutter med ADHD har vansker i skolehverdagen. Guttene strever med å komme i gang med læringsarbeidet, kan være impulsive og ha varierende sosial kompetanse. Foreldresamarbeidet kan også være krevende. Av tiltak, sier lærerne at en tydelig klasseledelse er det beste. Mange gutter med ADHD har behov for å bli sett av læreren, de profitterer på praktiske oppgaver og kan ha godt utbytte av å få hjelp av en assistent i undervisningen. Videre sier lærerne at de ser positive effekter av medisin, og at det er viktig at skolen får til et godt foreldresamarbeid. Når det gjelder lærernes mestring av arbeidet med denne elevgruppa, kommer det fram at lærerne i denne studien nesten ikke har lært om ADHD i egen utdannelse. De opplever videre å være alene om ansvaret i det daglige, og har liten kontakt med BUP. Noen har fått veiledning fra PPT. Til slutt uttrykker lærerne at de føler på tidspress, og at de ikke får fulgt opp denne elevgruppa slik som de skulle ønske.

The problem statement for this thesis was "What experiences do teachers in upper secondary school have with building relationships with boys with ADHD?". The purpose of the project was to gain insight into how teachers experience working with boys with ADHD - what’s working and what do they find difficult?

It was desirable to have a balance between challenges and positive experiences. The study should not contribute to the stigma of boys with ADHD, but rather create knowledge about the work with this group of students. The hope was that future school staff could benefit from the experiences of the teachers who participated in this study.

The study had a phenomenological approach and was conducted using semi-structured interviews. Five teachers from different secondary schools around Norway participated.

The results from the project were divided into three themes: a) Symptoms and challenges, b) Things that work, and c) Teachers' mastery.

When it comes to symptoms and challenges, the informants expressed that boys with ADHD have difficulties in the everyday life at school. The boys struggle to get started with the learning process, can be impulsive and have varying social skills. Parental cooperation can also be demanding. Of the things that work, the teachers say that a clear class leadership is the best. Many boys with ADHD need to be seen by the teacher, they benefit from practical tasks and getting help from an assistant can be positive for this group of students. Furthermore, the teachers say that they see positive effects of medicine, and that it’s important to cooperate with the parents. Regarding the teachers' mastery of the work with this group of students, it appears that the teachers in this study have hardly learned about ADHD in their own education. They also experience being alone with the responsibility in daily life, and have little contact with BUP. Some have received guidance from PPT. Finally, the teachers express that they feel time pressure, and that they are not allowed to follow up this group of students as they would like.