| dc.description.abstract | Denne forskningen studerer hvordan vi benytter oss av engelske importord i det norske språk. Videre vil det forskes på hvem som er de største forbrukerne av engelske importord og hvilke domener som er mer preget enn andre. Avslutningsvis vil jeg forsøke å si noe om språket eller noen enkelte domener ser ut til å være truet for fremtiden, altså om det kan se ut til at engelsk er i ferd med å ta helt over enkelte domener, eller i verste fall språket som helhet. Forskningen vil hovedsakelig ha fokus på talemålet. Forskningsprosjektet baserer seg på en kvalitativ forskningsmetode. Ved å analysere ungdomsspråket i NRK-serien “Klassen”, har prosjektet sett på i hvilken grad engelsk påvirker det norske språket. Sosiolingvistisk analyse av visuelle uttrykksformer ble valgt på bakgrunn av situasjonen med covid-19 som gjør det utfordrende å møte andre mennesker. Jeg ønsket også å gjøre en forskning litt utenom det vanlige ved å forske på denne serien, i stedet for “tradisjonelle” intervju- og forskningsmetoder. Forskningsprosjektets data har blitt transkribert til fullstendig tekst, og funnene i episodene er blitt redegjort for i analysedelen, og drøftet sammen med teori i drøftingsdelen.
I teoridelen belyses engelske importord i språket generelt, hvor jeg finner ut at flere mener det er ungdomsspråket som i størst grad benytter seg av importord. Med bakgrunn i det er ungdommen i hovedfokus i analysen, ettersom serien handler om en gjeng ungdommer. Jeg har sett meg ut noen ulike kategorier, slik at jeg analyserer i hvilken grad importordene benyttes under samtaler om disse utvalgte kategoriene. På denne måten blir det mer oversiktlig, og enklere å gjøre vurderinger og tolkninger. Resultatene viser at engelsk påvirker språket i ulik grad. Noen domener er mer preget av engelske importord enn andre. I teoridelen så jeg at domener som musikk, mote, sport, film og TV, økonomi og næringsliv, generelt ungdomsspråk (slang), og sosiale medier, Internett og gaming alle var områder som er sterkt påvirket av engelsk. Språket i samtaler om disse kategoriene, utenom musikk og økonomi og næringsliv, har blitt observert. Analysen av serien bekreftet for meg at domenene “mote og klær”, “Internett, sosiale medier og gaming” og “slang” er områder hvor det blir benyttet mye engelske importord, og i en større grad enn de andre. Domenet film observerte jeg i liten grad benyttelse av importord. Dette forskningsprosjektet har med bakgrunn i dette funnet ut at ungdomsspråket generelt i stor grad er påvirket av engelsk språk. | |
