| dc.description.abstract | Temaet for denne masteroppgaven er reaktiv aggresjon og relasjonskompetanse i barnehagen. Formålet med studien har vært å undersøke hvordan pedagoger erfarer, håndterer og forebygger reaktiv aggresjon med utgangspunkt i deres relasjonskompetanse. Problemstillingen studien tar utgangspunkt i er: «Betydningen av pedagogers relasjonskompetanse i møte med førskolebarn som viser reaktiv aggresjon».
Studien er gjennomført ved hjelp av kvalitative semistrukturerte forskningsintervju, der jeg som forsker tar utgangspunkt i et fenomenologisk perspektiv. Utvalget besto av totalt fem pedagoger, derav tre var fra privat sektor, og to var fra kommunal sektor.
Funn som blir indikert i denne studien, er at relasjonskompetanse spiller en viktig rolle i arbeidet med barn som viser reaktiv aggresjon. Et av funnene indikerer at håndtering av reaktivt aggressive utbrudd krever stor emosjonell bevissthet. Deltakerne opplever å kjenne på sterke følelser når de opplever utbrudd hos barn. De opplever at det kreves stor grad av emosjonell modenhet og profesjonalitet av dem for å regulere egne følelsesreaksjoner, for så å håndtere barnets følelser. Det opplyses også at ressurser som tid, personale og kompetanse er viktig. Mangel på tid og personale går på bekostning av synligheten ovenfor barna. Mange av deltakerne beskriver faglig utdanning som en forutsetning for relasjonskompetanse, og det er derfor også kompetanse vektlegges, der det opplyses et behov for en samarbeidspartner med lik kompetanse og like opplevelser av hverdagen. | |