| dc.description.abstract | Temaet for denne masteroppgaven er krysskulturell oppvekst med søkelys på krysskulturelle ungdommers opplevelser av trivsel og tilhørighet i en norsk ungdomsskolekontekst. Ungdom med innvandrerbakgrunn har vist seg å være en sårbar gruppe med tanke på psykiske helseproblemer og frafall i videregående skole. En rekke studier har undersøkt risikofaktorer knyttet til denne gruppen elever, men få har spurt hvordan ungdommene selv opplever å være elever i norsk ungdomsskole. I et forebyggingsperspektiv kan innsikt i krysskulturelle ungdommers erfaringer og opplevelser i skolen frembringe kunnskap som danner grunnlag for en mer informert tilnærming til mangfold og inkludering i ungdomsskolen. Med problemstillingen «Hva forteller krysskulturelle elever om egen trivsel og tilhørighet i en norsk ungdomsskolekontekst?» har denne studien utforsket krysskulturelle ungdommers opplevelser av trivsel og tilhørighet på en norsk ungdomsskole. En psykologisk fenomenologisk tilnærming har blitt brukt i kvalitative intervjuer med åtte informanter (4 gutter og 4 jenter) som går i 10.klasse. Datamaterialet har blitt transkribert og så kategorisert med utgangspunkt i analyseenhetene trivsel og tilhørighet, samt Berrys akkulturasjonsrammeverk. Ettersom det i dette prosjektet er benyttet semistrukturelt intervju var det mulig å forfølge interessante tematikker i intervjusituasjonen, og dermed oppnå et metningspunkt i informantsvarene. Basert på disse metningspunktene og mønstrene som tegnet seg i materialet ble det konstruert tre synteser som hver for seg representerer ulike akkulturasjonsstrategier. Ungdommene som deltok i studien validerte syntesene i etterkant. Syntesene er brukt for å presentere analysene i dette masterprosjektet. Resultatene viser at krysskulturelle ungdommer stort sett trives på skolen, men det finnes variasjon i hvor godt de trives. Det å tilhøre en vennegjeng på skolen ser ut til å ha sammenheng med både skoletrivsel og -tilhørighet. Et sentralt funn, som gir implikasjoner for praksis og som også kan være et nytt bidrag til forskningsfeltet, er at krysskulturelle ungdommer i særdeleshet opplever trivsel og tilhørighet blant andre krysskulturelle ungdommer på tross av ulik kultur, religion og etnisitet.
| |