| dc.description.abstract | I høsten 2020 tredde den nye læreplanen i kraft som inkluderer programmering i matematikkfaget. I denne studien er det undersøkt hva som kreves av lærer for å bruke programmering i matematikkundervisning.
For å belyse problemstillingen har det blitt gjennomført en kvalitativ forskningsstudie som baserer seg på semistrukturert intervju av tre lærere som har erfaring med bruk av programmering i matematikkundervisning. I analyseprosessen har det blitt brukt meningsfortetning og meningsfortolkning av intervjuene for å undersøke dette. Som bakteppe for studien er det benyttet teori jeg anser som relevant for å undersøke studiens problemstilling. Jeg har tatt utgangspunkt i Zbiek et al. (2007) og Heid (2018) som beskriver hvordan bruk av teknologi vil påvirke matematikkundervisning, samt forskning gjennomført av Forsström og Kaufmann (2018) og Kaufmann og Stenseth (2020) som ser spesifikt på bruk av programmering. Jeg har også støttet med til Ball (2017) sin fremstilling av lærerens undervisningsarbeid.
Resultatet av denne studien viser at lærere opplever at det trengs kompetanse innen programmering, noe som vil kreve engasjement, interesse og tid for å opparbeide. Lærere må kunne sette seg inn i nytt utstyr, forutse hva som kan være vanskelig for elevene og finne gode oppgaver. For å bruke programmering i undervisning vil det kreve at lærer kan ta en veiledende rolle. Dette vil kreve at lærere kan lytte til elevene, orientere seg etter deres perspektiver, vurdere deres forståelse og stille gode veiledende spørsmål. For å arbeide utforskende med programmering vil det kreve at lærer trener elevene i å kommunisere matematikk og i problemløsningsmetoder. | |
