| dc.description.abstract | Sammendrag
I denne tekst- og medieanalysen var hensikten å analysere hvordan affordanser ved trykte og digitale læremidler støtter opp under sentrale aspekter ved leseopplæringen på 2. trinn. Analyse og drøfting av leseverkene Fabel 2 og Norsk 2, og det digitale materialet Fabel 1-2 Digital og Skolen for 2. trinn, fra henholdsvis Aschehoug Undervisning og Cappelen Damm, ble gjort med teoretisk belegg fra phonics, whole language og balansert tilnærming.
Studien har en kvalitativ tilnærming, og tekstene ble analysert i en hermeneutisk fortolknings-ramme. Det ble drøftet om materialet fremmet elementene fonemisk bevissthet, bokstav-kunnskap, vokabular, leseforståelse og leseflyt, som viste seg som omdreiningspunkter i metaanalysen til National Reading Panel (2000) for god begynnende leseopplæring.
Analysene viste at begge leseverkene har fokus på språkrelaterte elementer. Vokabular, som muliggjør utvikling av leseflyt, var fremtredende, sammen med elementer som fremmer leseforståelse. Både vokabular og leseforståelsesstrategier ble satt i en større sammenheng, med rikt illustrerte kontekster og kjente tema som la premisser for forståelse. Analysen pekte på at tekstene forutsetter fonemisk bevissthet og sikker bokstavkunnskap.
Det som skilte leseverkene var at Fabel 2 lesebok viste et fokus på leseforståelsesstrategier i egne oppslag, og strategiene var videre implementert og repetert som rammetekster i de nivådifferensierte tekstene. Vokabular var fremtredende i alle de nivådifferensierte tekstene. Boken tar i bruk en balansert tilnærming til disse delferdighetene i én og samme tekst.
Analysen av Norsk 2 grunnbok viste et fokus på leseforståelse gjennom spørsmål og oppgaver tilknyttet tekstene, og i kapitlenes oppsummering. Vokabular var i varierende grad i fokus i de nivådifferensierte tekstene, men i boken totalt sett var det et sterkt fokus på vokabular. Mange av tekstene tar i bruk en balansert tilnærming til delferdighetene vokabular og leseforståelse.
Analysen av Fabel 1-2 Digital viste at materialet har tekster med leseforståelsesstrategier, skriveoppgaver med mulighet for innspilling av tale, ulike oppgaver som satte fokus på trening av helordslesing og synteseferdigheter, samt tekstuttrykk med fokus på grafem-fonem-koblingen.
Analysen av Skolen for 2. trinn viste at materialet har tekster som trener leseforståelse, har ulike skrivemuligheter, lytteoppgaver, og tekstuttrykk med fokus på grafem-fonem-koblingen. Animasjonen i tekster som kan gi støtte for blikket i avkodingen. Koblingen mellom lyd og animasjon i ulike tekster, sang, rim og regler, fremhevet skriften ned til ordnivå. Sang viste seg også som et alternativ til repetert lesing,
Det digitale materialet hadde tekster med både fokus på avkodingsrelaterte elementer og språkrelaterte elementer, noen ganger i ett og samme tekstuttrykk. Det er benyttet redundante koblinger mellom lyd og animasjon, som sammenfaller med verbalteskten og fremmer både forståelse og avkoding. Modalitetene har potensial for å fremme leseferdigheten. I analysen kom det frem at å kombinere de to mediene favner et større spekter av elever på ulike lesenivå, fordi sammen dekkes elementene som National Reading Panel (2000) rapporten viser til. Det at materialet fra begge forlag i tillegg har sammenfallende tema i digitalt og trykt format, gjør det enklere å gå i dybden av ulike tema, og å kombinere medienes ressurser i leseopplæringen.
Analysen viste at det digitale materialet består av mange forhåndsdefinerte lesestier og læringsløp. De lineære forløpene kan gjøre navigering enklere. Forlagene har på ulike måter forsøkt å følge flere av prinsippene om læringsfremmende design i multimedia. Mye tyder også på at forlagene har forsøkt å unngå hyperlenking, noe som har resultert i at tekst-uttrykkene har fått flere hotspots, eller at det kreves scrolling for å få tilgang til innholdet. Forskningen, som det refereres til i denne studien, sier at svært lite distraksjoner skal til før barn får for høy kognitiv belasting (cognitiv load), og at dette er spesielt sårbart når lesingen (avkoding eller forståelse) er utfordrende i seg selv. Å lese tekster med hyperlenker, hotspots, eller tekster som krever interaktivitet i form av scrolling, er kognitivt belastende (DeStefano & LeFevre, 2007). Tekster med for mange elementer som skal prosesseres samtidig i samme prosesseringskanal, fører også til kognitiv belastning. Slike design kan dermed hemme en dypere læring (Mayer, 2021).
Kvantitative data fra en spørreundersøkelse fra Two Teachers-prosjektet ble brukt, og resultater fra deskriptive analyser av variablene ga svar på at felles læreverk er et vesentlig innslag i leseopplæringen på 2. trinn. Resultatene viser imidlertid forholdvis store mangler på datamaskiner og nettbrett på samme trinn. Dataene ble benyttet som en situasjonsbeskrivelse fra skolen, og som et kvantitativt bakteppe i drøftingen. | |
