| dc.description.abstract | Hensikten med masterstudien var å vinne kunnskap om barnehagelæreres erfaringer i arbeid med tilknytning og livsmestring hos barn med sammensatte hjelpebehov på spesielt tilrettelagt avdelinger i barnehagen. Det trengs forskning på dette feltet og nettopp derfor var denne studien et viktig bidrag.
Forskningsspørsmål
Det ble stilt følgende forskningsspørsmål:
Hva er barnehagelæreres erfaringer i arbeid med tilknytning og livsmestring hos barn med sammensatte hjelpebehov på spesielt tilrettelagt avdeling?
Metode
Forskningsspørsmålet ble besvart ved hjelp av kvalitativ metode. Fire strategisk utvalgte barnehagelærere ble invitert som informanter på bakgrunn av deres kvalifikasjoner og erfaring på området. Informantene ble intervjuet med støtte fra en semistrukturert intervjuguide. Den analytiske tilnærmingen som ble valgt var fortolkende fenomenologisk analyse med seks analytiske trinn. Materialet ble gjennomgått og kategorisert ved bruk av programmet NVIVO.
Resultat og konklusjon
Barnehagelærernes erfaringer resulterte i seks kategorier, og disse var; (1) Trygge relasjoner, inntoning og «noe felles», (2) Balanse mellom mestring og utfordring – «skynde oss langsomt», (3) Barnehagelærerens rolle, (4) Kommunikasjon, (5) Arbeidsmåter og kontinuitet og til slutt (6) Samarbeid med en sårbar foreldregruppe. Dette ble illustrert i et metaforisk display formet som et tre med greiner. «Trygghet» ble plassert i stammen av treet fordi barnehagelærerne påpekte trygge relasjoner og tilknytning som avgjørende for å kunne arbeide med de andre kategoriene. Med dette mentes trygghet både hos barna, hele barnehagepersonalet og foreldrene, her illustrert gjennom et utsagn fra en av informantene:
«Tilknytningen er det grunnleggende når barnet begynner i barnehagen, alt annet kommer jo etterpå»
Resultatene viste at både tilknytning og livsmestring var aktuelle begrep for barnehagelærerne i deres arbeid med barn med sammensatte hjelpebehov, og de delte mange aktuelle refleksjoner og eksempler som kan være nyttige for videre forskning og praksis. | |
