| dc.description.abstract | Elever med autismespekterforstyrrelser har til felles at de strever med sosialt samspill, kommunikasjon og etablering/vedlikehold av relasjoner. I forhold til de sosiale målene i skolen vil elever innenfor autismespekteret kunne oppleve skolehverdagen vanskelig og strevsom. Elevgruppens sosiale vansker kan også føre til mobbing, sosial isolering og ensomhet. I en skole som verdsetter sosial kompetanse svært høyt, vil denne elevgruppen trenge ekstra oppmerksomhet. Denne masteravhandlingen har undersøkt hva pedagoger uttrykker om muligheter for å styrke elevenes sosiale utvikling. Gjennom tre semistrukturerte intervjuer har datamaterialet for studiet blitt innsamlet og deretter gjennomgått ved bruk av kvalitative analysemetoder.
Studiens funn fremstår som en bevisstgjøring omkring noen områder av særlig relevans for elevenes muligheter for deltakelse i skolen. Studiens hovedfunn er: trygghet, å skape sosiale arenaer samt tilpasse og tilrettelegge for den enkelte elev. Diskusjonsdelen tar for seg relasjonsperspektivet, en ny samspillsarena, samt pedagogens holdninger og verdier i møte med elevgruppen. Pedagogens handlinger og holdninger vil derfor kunne være av betydning for å inkludere elevene i skolens læringsfellesskap. Studiens resultat kan sees som et bidrag til pedagoger ved at det gis tankeredskaper omkring elever med autismespekterforstyrrelser. De komplekse utfordringene til elevene bør møtes med kunnskap og kompetanse, derfor er forskning på dette området nyttig og viktig. | |
