| dc.description.abstract | Bakgrunn: Målet med denne studien var å undersøke hvordan fysioterapeuter gjennom motiverende samtaler om fysisk aktivitet og trening forsøker å motivere kreftpasienter for trening. Videre var det et ønske å undersøke hvilke teknikker og metoder som brukes, og om disse begrunnes i eksisterende atferdsendringsteorier. Formålet var å få en oversikt over hvordan en slik samtale foregår fra fysioterapeutens side. Studien skulle derfor besvare problemstillingen: Hvordan motiverer fysioterapeuter kreftpasienter til fysisk aktivitet og trening, sett opp mot eksisterende atferdsendringsteori?
Metode: Studien bygget på en kvalitativ tilnærming, hvor kvalitativt intervju ble benyttet. Dette ble begrunnet av et ønske om å avdekke hvordan fysisk aktivitet og trening videreformidles fra fysioterapeuters side til kreftpasienter. Seks fysioterapeuter ble intervjuet på bakgrunn av arbeidsplass og erfaring. Ettersom formålet var å studere fysioterapeuters arbeidsmetoder opp mot eksisterende atferdsendringsteorier, primært Selvbestemmelsesteorien og Motiverende intervju, ble det utarbeidet skjematiske oversikter over hvor hyppig det vises tegn til disse teoriene. Både mengde og hyppighet ble analysert. Mengden viser hvor mye hver enkelt respondent bruker Selvbestemmelsesteorien og Motiverende intervju. Hyppighet viser hvor ofte utvalgte ord, uttrykk og setningsutdrag som forbindes med Selvbestemmelsesteorien og Motiverende intervju fremstår i intervjuet.
Resultat: Fysioterapeutene i denne studien har en fysisk aktiv bakgrunn, og har utdanning og/eller kurs utover fysioterapiutdannelsen. På fritiden liker de å ta bevisste aktive valg, for eksempel aktiv transport. Fem av seks informanter leser pasientjournal før treningsstøttende samtaler, mens alle skriver journalnotat etter treningsstøttende samtaler. Fysioterapeutene setter av 30 til 60 min til en treningsstøttende samtale, og ingen benytter aktivt teori, metode eller strategi for å motivere kreftpasienter til fysisk aktivitet og trening. Fysioterapeutene mener selv at treningsstøttende samtaler er viktig i kreftomsorgen, og ett av hjertesukkene deres er at det er tilfeldigheter som avgjør hvilke kreftpasienter som får høre om tilbudet deres.
Etter en analyse av datamaterialet, som innebar å studere fysioterapeutenes arbeidsmetoder opp mot Selvbestemmelsesteorien og Motiverende intervju, ble det funnet flere tegn til begge teoriene. Av Selvbestemmelsesteoriens tre psykologiske behov: 1. kompetanse, 2. autonomi og 3. tilhørighet, ble det sett flest tegn til kompetanse, nest mest tegn til tilhørighet og minst tegn til autonomi. Av tre prinsipper fra Motiverende intervju: 1. åpne spørsmål, 2. reflekterende lytting gjennom å fremkalle og styrke uttalelser og 3. videreføring av kompetanse, ble prinsippet videreføring av kompetanse sett flest ganger, etterfølgt av prinsippet åpne spørsmål. Prinsippet reflekterende lytting gjennom å fremkalle og styrke uttalelser så ut til å bli benyttet minst blant utvalget.
Konklusjon: Det ble funnet flest tegn til videreføring av kompetanse, som er ett av de psykologiske behovene i Selvbestemmelsesteorien og ett prinsipp fra Motiverende intervju. Funnet er basert på en tolkning av det seks fysioterapeuter fortalte i intervjuene, og på bakgrunn av ord, uttrykk og setningsutdrag som tolkes til å omhandle kompetanse.
Nøkkelord: Kreftpasienter, fysioterapeuter, atferdsendring, motivasjon, Selvbestemmelsesteorien, Motiverende intervju, fysisk aktivitet, trening | |
