| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien er å utvikle mer kunnskap rundt samarbeidet mellom skole og PP-tjenesten. Temaet er belyst ut fra hensikten om å fremme inkluderende praksiser, der både muligheter og begrensninger for samarbeidet er undersøkt. Metodisk er studien gjennomført med en kvalitativ tilnærming, og baserer seg på datamateriale av møter i utvidet ressursteam, og intervju med rektor og PP-tjenesten.
Problemstillingen:
Hvilke muligheter og begrensninger ligger i samarbeidet mellom skole og PP-tjenesten når hensikten er å fremme inkluderende praksiser?
Den teoretiske forankringen har tatt utgangspunkt i inkluderingsbegrepet, sosiokulturell læringsteori og systemperspektivet. Peder Haug, Thomas Nordahl, Lev Vygotskij, Mel Ainscow, Roger Säljö og Eva Hjörne har vært fundamentale kilder i studien. Gjennom disse og andre kilder har jeg fått innblikk i hvordan samarbeidet mellom skole og PP-tjenesten kan fungere og hvilke faktorer som ser ut til å være muliggjørende eller begrensende for samarbeidet. Inkluderingsbegrepet fremstår ulikt i litteraturen. Samtidig er det i nasjonale føringer lite konkret hvordan inkluderende praksiser ser ut i klasserommet.
Gjennom studiens funn er det identifisert faktorer som synes å være særlig fremtredende for et godt samarbeid. At partene arbeider mot en felles retning, var av stor betydning. Både i forhold til om møtene opplevdes meningsfulle og om resultatet synes å videreføres til praksis. Avklarte forventninger til hverandres roller og tillit til hverandres arbeid var andre viktige faktorer. Videre synes både skolen og PP-tjenesten å være kulturbærere av ulike verdier og normer. Funnene indikerer at lærerne hadde en tendens til å forklare elevenes vansker fremfor å beskrive utfordringene. Dette bidrar til at vansken ilegges barnet, fremfor omgivelsene som barnet er en del av. Forklaringene er i enkelte tilfeller farget av et diagnosebilde som implisitt sier noe om hvordan lærerne møter elevens vansker. Når en slik tradisjon er innarbeidet på skolen blir dette lærernes kompass, til fordel for utviklingen av inkluderende praksiser. | |
